Kirkevandring og filosofisk kafé tir 28. april 2026
Du er invitert til kirkevandring og filosofisk kafé tirsdag 28. april kl 18.00-20.30.
Vi møtes hos Frelsesarmeen kl 18.00. Så går vi til
Skien moské kl 18.20. Derfra går vi til
Pinsekirken Tabernaklet kl 18.40. Derfra går vi til
Human-Etisk Forbund kl 19.00. Derfra går vi til
Skien misjonskirke kl 19.20. Derfra går vi til
Baptistkirken kl 19.40. Her har vi tema til kl 20.30.
Om konseptet
Vi vektlegger vandringen minst like mye som besøk. Det er samtalene vi har fra sted til sted som er symbolet på brobygging og en anledning til å bli enda litt bedre kjent. Hvert tros- og livssynssamfunn velger en person til å holde et kåseri på bare 3 min.
Vi møtes hos Frelsesarmeen kl 18.00. Så går vi til
Skien moské kl 18.20. Derfra går vi til
Pinsekirken Tabernaklet kl 18.40. Derfra går vi til
Human-Etisk Forbund kl 19.00. Derfra går vi til
Skien misjonskirke kl 19.20. Derfra går vi til
Baptistkirken kl 19.40. Her har vi tema til kl 20.30.
Om konseptet
Vi vektlegger vandringen minst like mye som besøk. Det er samtalene vi har fra sted til sted som er symbolet på brobygging og en anledning til å bli enda litt bedre kjent. Hvert tros- og livssynssamfunn velger en person til å holde et kåseri på bare 3 min.
Om tema
Når konfliktene tilspisser seg, blir behovet for samtale større, ikke mindre. Likevel er det ofte nettopp da vi trekker oss unna, forenkler, eller søker bekreftelser på det vi allerede mener. I STL Grenland har vi gjennom mange år forsøkt å gå en annen vei. Vi har øvd oss på det vi kaller uenighetens fellesskap. På tvers av tros- og livssyn har vi skapt et rom der vi ikke trenger å være enige for å være sammen, og der målet ikke er å vinne, men å forstå. En av flere gode hensikter kan være å stå sterkere når krisene rammer. (Og dem har det vært mange av de siste ti årene.)
Den siste utviklingen i Iran, og reaksjonene vi nå ser internasjonalt, reiser spørsmål som ikke har enkle svar. Når krig omtales i religiøse eller moralske termer, utfordres vi ikke bare politisk, men også menneskelig og eksistensielt. Hvordan forstår vi det som skjer? Hvilke fortellinger formes, og hvilke velger vi å tro på? Og hva gjør det med oss når komplekse konflikter reduseres til fiendebilder og sterke overbevisninger?
Når vi mener noe forskjellig om livsviktige spørsmål, skjer det noe med rommet vi møtes i. Det kan bli en møteplass og samfunnsarena der vi får øve oss på om det er mulig:
- å være like nysgjerrig som vi er påståelig?
- å lytte og å sjekke forståelse før vi svarer?
- å stå i uenighet og samtidig bevare respekt for hverandre?
I sum, å tåle at det som betyr mest for oss, kan oppfattes annerledes av andre.
På samme måte som et godt spørsmål fortjener en pause for å høste tankefull respons, er alle bestemte oppfatninger ledsaget av alternative perspektiver. Andre måter å se verden på truer ikke våre egne synspunkter. De beriker oss, og anskueliggjør muligheter vi ikke visste om."
Kanskje er det nettopp denne treningen som er avgjørende, ikke bare for oss som enkeltmennesker, men for samfunnet vi er en del av.
Dette er bakgrunnen for at vi inviterer til en ny månedlig filosofisk kafé. Ikke fordi vi har svarene, men fordi vi trenger et sted å stille spørsmålene sammen.
Med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen, ønsker vi å åpne et rom for utforskning: Hvordan snakker vi om krig og konflikt uten å forsterke den? Hva gjør tro og livssyn med hvordan vi forstår det som skjer? Og hvordan kan vi møte hverandre når det vi mener, faktisk betyr noe?
Dette er ikke en debattarena. Det er et rom for refleksjon, der vi sammen forsøker å forstå mer både av verden og hverandre. Det er ingen forventning om å mene noe bestemt. Det er lov å være stille. Det er lov å være usikker. Det viktigste er at vi møter hverandre med respekt og vilje til å lytte. Her er våre prinsipper for konstruktiv dialog.
Vi begynner med kirkevandring og har en vennskapelig opplevelse når vi går fra et samfunn til et annet. Til slutt ender vi opp hos Baptistene og diskuterer nevnte tema.
Når konfliktene tilspisser seg, blir behovet for samtale større, ikke mindre. Likevel er det ofte nettopp da vi trekker oss unna, forenkler, eller søker bekreftelser på det vi allerede mener. I STL Grenland har vi gjennom mange år forsøkt å gå en annen vei. Vi har øvd oss på det vi kaller uenighetens fellesskap. På tvers av tros- og livssyn har vi skapt et rom der vi ikke trenger å være enige for å være sammen, og der målet ikke er å vinne, men å forstå. En av flere gode hensikter kan være å stå sterkere når krisene rammer. (Og dem har det vært mange av de siste ti årene.)
Den siste utviklingen i Iran, og reaksjonene vi nå ser internasjonalt, reiser spørsmål som ikke har enkle svar. Når krig omtales i religiøse eller moralske termer, utfordres vi ikke bare politisk, men også menneskelig og eksistensielt. Hvordan forstår vi det som skjer? Hvilke fortellinger formes, og hvilke velger vi å tro på? Og hva gjør det med oss når komplekse konflikter reduseres til fiendebilder og sterke overbevisninger?
Når vi mener noe forskjellig om livsviktige spørsmål, skjer det noe med rommet vi møtes i. Det kan bli en møteplass og samfunnsarena der vi får øve oss på om det er mulig:
- å være like nysgjerrig som vi er påståelig?
- å lytte og å sjekke forståelse før vi svarer?
- å stå i uenighet og samtidig bevare respekt for hverandre?
I sum, å tåle at det som betyr mest for oss, kan oppfattes annerledes av andre.
På samme måte som et godt spørsmål fortjener en pause for å høste tankefull respons, er alle bestemte oppfatninger ledsaget av alternative perspektiver. Andre måter å se verden på truer ikke våre egne synspunkter. De beriker oss, og anskueliggjør muligheter vi ikke visste om."
Kanskje er det nettopp denne treningen som er avgjørende, ikke bare for oss som enkeltmennesker, men for samfunnet vi er en del av.
Dette er bakgrunnen for at vi inviterer til en ny månedlig filosofisk kafé. Ikke fordi vi har svarene, men fordi vi trenger et sted å stille spørsmålene sammen.
Med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen, ønsker vi å åpne et rom for utforskning: Hvordan snakker vi om krig og konflikt uten å forsterke den? Hva gjør tro og livssyn med hvordan vi forstår det som skjer? Og hvordan kan vi møte hverandre når det vi mener, faktisk betyr noe?
Dette er ikke en debattarena. Det er et rom for refleksjon, der vi sammen forsøker å forstå mer både av verden og hverandre. Det er ingen forventning om å mene noe bestemt. Det er lov å være stille. Det er lov å være usikker. Det viktigste er at vi møter hverandre med respekt og vilje til å lytte. Her er våre prinsipper for konstruktiv dialog.
Vi begynner med kirkevandring og har en vennskapelig opplevelse når vi går fra et samfunn til et annet. Til slutt ender vi opp hos Baptistene og diskuterer nevnte tema.