I dagens verden blir spørsmålet om ulike tros- og livssyn kan leve sammen stadig mer relevant. Også her i Norge. Jeg tenker ofte på dette og føler meg emosjonelt rammet av dem som aktivt tråkker på andres tro og livssyn. Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er kanskje ett av mange eksempler på dette.
På X (tidligere Twitter) følte jeg litt av dette som kristen for noen dager siden. En diskusjonstråd løftet frem en nyhetsartikkel hvor Marias jomfrufødsel ble spottet som latterlig i 2025. "Er det virkelig noen som tror på dette i dag?" var det en som spurte. Jeg fikk en følelse av å være omringet av folk som setter kristen tro i gapestokk. Min respons var kort og tydelig: "Jeg er kristen. Jeg tror det." Kan vi i et stadig mer polariserende samfunn leve sammen på tross av ulikheter i tro? Norge, som i lang tid har vært en kristen nasjon, gjennomgår en betydelig sekularisering. Tallene taler for seg selv: I 1960 var over 90% av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. I dag, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er andelen 62,6%. Enda mer slående er deltakelsen i gudstjenester: Bare 0,59 gudstjenestebesøk per person årlig i 2023 sammenlignet med 1,16 i 2005*. Vi ser et skarpere skille mellom troende og ikke-troende. Spenningene utspiller seg blant annet i offentlig debatt og på sosiale medier. Religion blir hyppig betegnet som overtro og latterliggjort. Latter blir lett til angrep og aggresjon. Meninger brytes ofte uten gjensidig forståelse. Spørsmålet er ikke så mye hvordan vi skal forsvare vår tro eller mangel på tro, men hvordan vi “evolusjonært” kan finne felles grunn for å leve sammen i et samfunn stadig mer preget av mangfold. 2025 er kanskje et spesielt viktig år I år feirer hele Norge Utvandrerjubileet (1825-2025) med tittelen Crossings 200**. Den norske utvandringen til Amerika på 1800-tallet var i stor grad drevet av religiøs undertrykkelse. For mange lekmannsbevegelser og dissentere var det begrenset rom for å praktisere sin tro i Norge. De dro for å finne et sted hvor de kunne leve fritt, særlig i stater som Minnesota og Wisconsin, hvor norsk kultur og kristendom fortsatt står sterkt. Jubileumsstafetten strekker seg frem til 2030, hvor Norge feirer sin rolle som en 1000-årig kristen nasjon. Nå i 2025 hedrer vi dem som forlot landet, mange av dem i søken etter trosfrihet. Markeringen minner oss om betydningen av å beskytte retten til trosutøvelse – både da og nå. Parallelt med å være et land som sendte utvandrere, har Norge vært og i økende grad blitt et tilfluktssted for mennesker som flykter fra religiøs forfølgelse:
Disse er bare noen veldig få eksempler på utvandrere som har kommet til Norge for å finne frihet. I dag gir de oss et mer mangfoldig samfunn, slik nordmenn gjorde i Amerika. Deres historier minner oss om hvor viktig det er å beskytte trosfriheten for alle – ikke minst for minoriteter. Mangfold er ikke en svakhet. Mangfold kan gjøre oss sterke. Det kan være krevende å leve sammen når ulikhetene i tro er store og blir større. Likevel er det ikke bare mulig, men nødvendig. Historien lærer oss at mennesker alltid har flyttet på seg for å finne frihet, og i et moderne samfunn som Norge må vi sørge for at denne friheten er tilgjengelig for alle – uansett tro eller livssyn. Når vi omfavner mangfoldet, får vi det bedre som samfunn. Vi lærer av hverandre, utfordres i våre oppfatninger, og bygger broer mellom ulike verdener. Norge kan være et sted der ulike tros- og livssyn blomstrer side om side, men det krever toleranse, respekt og en aktiv innsats for å forstå hverandre. Som feiringen av "Crossings 200" nå minner oss om: Å leve sammen på tross av forskjeller er ikke bare en utfordring – det er vår største styrke. Apostelen Paulus beskriver kirken som et legeme, der hvert lem har sin unike funksjon og er nødvendig for helheten (1. Korinterbrev 12:12-27). Dette bildet kan også brukes til å forstå et samfunn med mangfoldige tros- og livssyn. Akkurat som en kropp ikke kan fungere uten alle sine deler, trenger et samfunn hver persons bidrag, uansett tro eller overbevisning. Hvert enkelt lems særegne rolle – enten det er en hånd, et øye eller en fot – bidrar til kroppens styrke og funksjon. På samme måte skaper mangfold i tro et samfunn som er rikt, dynamisk og harmonisk, der ulikhetene styrker helheten og lar oss vokse sammen. I hellige skrifter ser vi mange eksempler på at Gud kan være fornøyd med oss som et kollektiv, selv om vi som enkeltindivider har våre svakheter. Mangfold i tro kan også sammenlignes med et kor: hver enkelts sang kan ha sine begrensninger eller svakheter, men når vi synger sammen, skaper vi noe som er større enn summen av delene. Dersom man virkelig er samstemt kan det oppstå overtoner. Litt enkelt forklart: Overtoner er de små tonene som dukker opp sammen med hovedtonen når du spiller eller synger, og de gjør lyden fyldigere og vakrere***. Et strålende eksempel på dette er STL Grenlands årlige julekonsert, Sammen om julesangene, hvor tros- og livssynssamfunn deltar på tvers av tro og ikke tro. Her kommer sangere fra ulike tradisjoner og bakgrunner sammen for å dele fellesskap og glede gjennom musikk. Selv om hver enkelt stemme kanskje ikke er perfekt (jeg er selv med å synger ;-), blir sluttresultatet en hyllest til mangfoldet, harmoniens skjønnhet og evnen til å samarbeide. Hvorfor ikke se samfunnet som et kor der våre ulike livssyn og trosretninger kan bidra til en "symfoni". Vi kan omfavne mangfoldet og få det bedre sammen. Vi kan lære av hverandre og utfordres i våre oppfatninger. Vi kan bygge broer og se verden litt mer som den faktisk er. Jeg lar meg inspirere av følgende sitat: “[Om jeg skulle være villig til å dø for min egen tro], er jeg frimodig nok til å erklære for himmelen at jeg er like villig til å dø for å forsvare rettighetene til en presbyterianer, en baptist eller en god mann av et hvilket som helst kirkesamfunn; for det samme prinsippet som ville tråkke på [min tros] rettigheter [...], ville tråkke på rettighetene til de romersk-katolske katolikker, eller til ethvert annet kirkesamfunn som måtte være upopulært og for svakt til å forsvare seg selv. Det er kjærlighet til frihet som inspirerer min sjel - borgerlig og religiøs frihet for hele menneskeheten.” (Joseph Smith, 1843) La oss gjøre 2025 til et år da vi feirer både utvandring og innvandring på en slik måte at toleransen og respekten for hverandre blir større. Tre hurra for inkludering, forståelse og frihet til tro og tale! Hurra! Hurra! Hurra! Vidar Top Styreleder * Statistisk sentralbyrå. (n.d.). Hvor kristent er Norge? Hentet 9. jan 2025, fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/statistikk/den-norske-kirke/artikler/hvor-kristent-er-norge ** Norway Heritage. (n.d.). Norwegian settlements in the United States. Hentet [dato], fra https://www.norwayheritage.com/articles/templates/norwegian_settl.asp?articleid=31&zoneid=17 *** Store norske leksikon. (n.d.). Overtoner. Hentet 9. jan 2025, fra https://snl.no/overtoner Blant alle aktiviteter i desember velger jeg å skrive litt om julekonserten i Gulset kirke. "Sammen om julesangene" ble gjennomført for andre gang, og som Hedda Foss Five sa det innledningsvis: "Når man har gjort dette to ganger er det i ferd med å bli en tradisjon." To fullsatte konserter rett etter hverandre samme kveld viste et mangfold og bredde uten sidestykke; fra Gresk Eritreisk Orhodokseskirkens trommer til barnekor og felleskor. Og aller viktigst allsang.
De gangene vi sang sammen sto felleskoret plassert i ring rundt publikum. Det bidro til at alle kunne føle seg inkludert. Ved siden av meg satt en deltager som har gått gjennom en tøff tid. Etter en høyst personlig gitarsolo og sang av Harald Otto Dille, sitter han ved siden av meg og vifter foran ansiktet med ene hånden og viser at dette gjør sterkt inntrykk. Mange av oss følte annerledesheten denne felleskonserten har i seg. Vi skaper innholdet sammen og vi inkluderer både sangere og publikum. Dette er hva vi ønsker at SAMMEN om julesangene skal være; en mer personlig konsert som rører hjertet og løfter oss kollektivt. Utviklingen av Sammen om julesangene kan med rette sies å være evolusjonær. Vi lytter til hverandre i planleggingen av neste konsert og vurderer alle innspill. Min erfaring er at de mange diskusjonene er like viktige som selve gjennomføringen. Det å dele meningsbrytninger med respekt og å sprenge grenser for hva man tradisjonelt er vant med, gjør noe med relasjonen vi har til hverandre. Det som for den ene er vanlig kan for den andre føles banebrytende. Ikke alt aksepteres uten videre. Det dreier seg ikke om å tøye grenser, men snarere om å utvikle noe alle føler godt for og som vi kan skape felles identitet om. Resultatet er større enn summen av delene. Sammen om julesangene er synergi i praksis. Vi har lært over mange år at det er i dette grensesnittet at verdiene utkrystalliseres. Det er dette som gjør STL Grenland til en unik medspiller i stadig flere sammenhenger. Bare i 2024 har vi fått så mange nye partnere og samarbeidspartnere at vi har begynt å forstå litt mer om hva vi kan få til. 2025 og fremtiden ser lys ut. Vi takker for et fantastisk 2024 og gleder oss til fortsettelsen. Riktig god jul og godt nyttår til alle kjære venner! E. Vidar Top Styreleder November er alltid hektisk. Årshjulet til STL Grenland har flere begivenheter som kulminerer mot slutten av året. Jeg vil gjerne si litt om to av dem: 1) Vårt årlige gjestebud og 2) pussing av snublestenene.
Gjestebudet ble i år sponset av Skien kommune, og middagen ble servert i bystyresalen. Vi setter stor pris på den foroverlente holdningen til våre lokalpolitikere, som for lengst har sendt mangt et signal om at de ønsker både samarbeid og aktiv dialog. I år hadde vi ordførerne fra både Skien og Porsgrunn tilstede. Begge delte sine betraktninger om brobygging, som var kveldens tema. I etterkant fikk jeg høre om alle de gode samtalene som fant sted på hvert av bordene. Vi har oppdaget over flere år at nettopp slike treffpunkter er verdifulle for hva vi gjør og igangsetter i de påfølgende månedene. Kall det gjerne tilfeldigheter, og jo flere vi har av dem desto oftere ser vi at vi oppdager muligheter vi ikke så tidligere. Hvert år, 26. november, pusser vi snublestenene i Torggata 8. Du finner dem integrert i bakken blant brosteinene man går på til daglig. Vi pusser dem så de skinner og skiller seg ut i gullbelagt farge. Dette er til minne om at også vi i Grenland ble rammet av krig og forfølgelse, hat og skremmende diskriminering. I juni 1942 ble David Becker og broren Louis arrestert, og senere deportert fra landet*. I dag føles dette uvirkelig, selv om vi kan se antisemittiske tendenser også i dag. Vi sier ofte at "et livssynsåpent samfunn må villes, og STL vil det." I dette ligger kjernen i hva vi arbeider for: Grunnleggende respekt for alle mennesker, ikke minst tros- og livssyn, rase eller bakgrunn. På mange måter er det nesten rart at denne innsatsen fremdeles er nødvendig. Ironisk nok er dette arbeidet viktigere enn noensinne tidligere. Motsetningsforholdene og polariseringen som nå beveger seg i global målestokk er større og mer omfattende. Det blir mer krevende og har en kompleksitet i seg som vi aldri før har sett. Svarene finner vi sammen - fra samtale til samtale. Kombinasjonen av alt vi gjør, som nevnt akkurat denne gangen, gjestebud og pusse snublestener, er betydningsfulle skritt i retning av økt bevissthet mellom enkeltpersoner. Forståelse, empati og medfølelse vokser i hver enkelt, og personlig må det være. Over tid kan vi nå hele befolkningen i vårt område. Det vil ta tid, men det er absolutt nødvendig. Vi tror det er mulig, selv om oppgaven virker uoverkommelig, ikke minst på tvers av vi tror og ikke tror. Dersom vi jobber en-til-en vil dette etter hvert få eksponentiell effekt. Noen av oss kaller det vitenskap, andre et mirakel. Uavhengig av oppfatning er dette vårt mål. Med ønske om en gledelig førjulstid! E. Vidar Top Styreleder * Anbefalt lesning: Becker - Holocaust og hjemkomst (2024) Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Grenland (STL) har snart 10-års jubileum. Undertegnede har vært med hele veien fra stiftelsesmøtet til der vi er i dag, og det har vært litt av en reise. La meg dele noen perler.
Da vi begynte var fokus å bli bedre kjent med hverandre, og dette vil nok fortsette i uoverskuelig fremtid. Det kommer hele tiden flere til, og vi er alltid åpne for å besøke hverandre, spørre, dele og lære. I dag er vi totalt sett en venneflokk på tvers av samfunn som teller 163, hva jeg kaller "gullklumper". Og det er bare den harde kjernen. Om vi regner dem som identifiserer seg med tros- og livssynssamfunnene er vi langt flere enn 10.000. Det er kraft i et slikt nettverk av vennligsinnede borgere som lever etikk og menneskeverd. Siden oppstarten i 2015 har vi beveget oss i et tempo som bare øker, og i 2024 holder vi nesten ikke følge. Antydningen om at STL bidrar til å løse problemer få andre kan, har vist seg å være en av våre unike styrker. Denne konkrete merverdien i samfunnet har vi skapt ved å være i dialog. Og av hyppig dialog oppdages muligheter. Her er noen synergier som har dukket opp de siste ni årene, og tilbudslisten bare fortsetter å vokse:
STL er myntet på det engasjementet som bor i ildsjelene dette nettverket består av, og vi håper at flere vil benytte seg av disse mulighetene i årene som kommer. Vi er også overbevist om at det finnes flere der ute som kan og vil. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om noen av tilbudene, eller hvis du kjenner noen som kunne hatt glede av å være med i STL Grenland. La oss fortsette å sammen bygge et sterkere og mer inkluderende samfunn! Det er det stadig større behov for i disse polariserende tider. Vidar Top Styreleder STL Grenland Vanligvis besøker alle samfunnene et samfunn av gangen, men i det siste har vi også hatt stor suksess med at enkeltsamfunn møtes i form av hele menigheter. Her vises bilder fra sist søndag, 27. oktober, da Skien moské besøkte Jesu Kristi kirke av siste-dagers hellige og motsatt. Begge samfunn lærte mye om hva vi har til felles og også hvordan vi er forskjellige. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn arrangerer hvert år en Mangfoldsfest. I år var den i Oslo og under ser du litt av hva vi var med på. Kanskje enda mer spennende er at festen kommer til Grenland i 2025. Vi ser frem til å samle minst like mange på torget i Skien lørdag 13. september kl 12.00-15.00. Merk kalenderen allerede nå! Vi har mange fantastiske nyheter å dele. La oss begynne med en av de mest gledelige: 1) STL Grenland har blitt tildelt Den nasjonale mangfoldsfesten i 2025! Denne årlige begivenheten ble første gang gjennomført med stor suksess i Tønsberg 2022 (se reportasje-klipp nederst), og i år avholdes den i Oslo 8. september. At Grenland har vunnet rollen som vertskap neste år er en stor ære, og sier noe om hvordan vi har vokst i vår samfunnsrolle, både lokalt og nasjonalt. Det blir arrangert kick-off i Skien tirsdag 10. september kl 19.00, og dette gir oss muligheten til å komme sammen for å diskutere hva vi ønsker å skape sammen. Her er eksempler på andre aktiviteter som har høyt momentum: 2) Gjestebudet vokser Skien kommune har besluttet å sponse vårt årlige gjestebud og dette avholdes i rådhuset onsdag 6. november. Prosjektkomiteen har et svært spennende program som sluttføres i disse dager. 3) Internasjonalt utvandrerjubileum Crossings 1825-2025 i regi av Utvandrermuseet er under oppladning, og flere tros- og livssynssamfunn deltar i markeringen som vil finne sted hele neste år. Det blir flere begivenhetsrike arrangementer tilknyttet dette nasjonale 200-års jubileet her i Grenland. 4) Vi dobler fjorårets julekonsert Sammen om julesangene blir nå en dobbelt så stor julekonsert. Konserten i 2023 hadde så mange publikummere at prosjektkomiteen har bestemt seg for å tilby to konserter lørdag 7. desember. I år vil konserten bli gjennomført i Gulset kirke. 5) Skoleklassene besøker stadig flere tros- og livssynssamfun STL Grenlands "Skoleklasseprosjekt" får nasjonal oppmerksomhet fordi vi samarbeider tett med skolene om å heve kvaliteten på undervisning og å bryte ned fordommer. Vi har holdt på i mange år, men de siste tre årene har vi sett ekstra fremgang i både kvalitet og kvantitet. Både ungdomsskoler og videregående skoler besøker tros- og livssynssamfunn i hele regionen, nå også som en integrert del av undervisningen i mange flere fag; norsk, historie, samfunnsfag, engelsk, KRLE og Religion & Etikk. Oversiktene under viser eksempler på hvordan hvert årstrinn gjennomfører dette enten som blokk- eller fagdager. Ved å kombinere to fag er det lettere å finne plass og ressurser til dette. Modellen kopieres nå av stadig flere skoler, og lærere og elever gir positive tilbakemeldinger med ønske om mer. (Nyhetsbrevet fortsetter under bildene.) 6) Økt støtte for arbeid med unge STL Grenland har fått innvilget støtte fra departementet for utvidet ungdomsarbeid og tiltak rettet mot unge voksne. I samarbeid med Flerkulturelt utvalg i Skien igangsettes aktiviteter som blant annet "18+ og utenforskap". 7) FILAD utvides Felles Initiativ til Lek, Aktivitet og Dialog (FILAD) blir utvidet til å favne enda flere ungdom. 8) Barnevern, religion og oppdragelse (BRO) I vår tid er "respekt" en grunnleggende utfordring. Dette viktige temaet dukker opp i mange sammenhenger, og BRO-prosjektet har til hensikt å være til hjelp og støtte. STL Grenland har takket ja til å være med. Mer om dette kommer. 9) Samarbeid med Senter mot incest og seksuelle overgrep i Telemark (SMISO) SMISO og STL Grenland tar mål av seg å etablere beste praksis som er tilpasset lokale forhold. En workshop som nylig ble avholdt fortsetter med ytterligere samarbeidsmøter for å konkretisere en anbefalt metode for hvordan man går frem gitt krevende problemstillinger. Alt dette og mye mer gjør at det finnes mange områder hvor vi alle samarbeider og samler de beste menneskene for å øke bidragene til et bedre samfunn, samhold og dialog. Alt godt! E. Vidar Top Styreleder STL Grenland Før vi ønsker alle en riktig god sommer deler jeg to små eksperimenter vi gjorde nå i juni:
Det første eksperimentet var å velge historiefortelling som innledning til filosofisk kafé. Det andre var å utfordre gjennomsnitlig alder ved å invitere noen ungdommer. Begge eksperimentene slo ut særdeles positivt og får konsekvenser for veien videre. Historiefortelling På bildet ser du representanter fra alle tros- og livssynssamfunnene samlet hos Eritreisk St. Kidane Mihret Tewahdo Orthodokses Kirken i Grenland. Vi hadde invitert til «To personlige fortellinger om tro og ikke-tro». Den første som fortalte sin historie var Håvard Lillethun, om reisen fra en karismatisk og lukket menighet til ateistisk ståsted. Den andre som fortalte sin historie var vår egen Pater Joseph Lam Cong Luong, om reisen fra båtflyktning til prest i Den katolske kirke. Samtalen etterpå ble fylt av respekt for begge perspektiv og gav oss mye nettopp fordi det var dype følelser i hver deltager, og man ble litt ekstra bevisst på hvordan man uttrykte sitt ståsted. Ungdommer De yngre i rommet deltok på en forbilledlig måte, og gjorde samtalen enda rikere. Vi forsto at ungdommen ofte kan se og uttrykke meningsforskjeller på en måte som løfter diskusjonen på flere måter. Kanskje det aller mest markerte inntrykket vi fikk var at en yngre aldersgruppe har en grunnleggende positiv holdning til forskjeller. Vi har lært at historiefortelling har en kraft i seg til å gjøre et tema sterkt og personlig. Vi har også tatt inn over oss at ungdommen bør involveres i langt større grad, og at dette vil heve nivået i både dialog og samarbeid. God sommer! E. Vidar Top Styreleder STL Grenland STL Grenland var ivrige deltagere på Demokratiuka i Kristiansand. Dette var tredje året og er tydelig i ferd med å bli en svært viktig kombinasjon av flere møteplasser. Nøkkelpersoner fra hele Europa deltok og vi fikk knytte forbindelser med mange gode initiativ, organisasjoner og prosjekter. Konferansen løftet temaer som demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Dette ble en unik mulighet til å lære mer om disse viktige temaene, bli inspirert av andre engasjerte mennesker, og delta i spennende samtaler og diskusjoner. Vi ble inspirert av mange lidenskapelige forskere, ledere, politikere, og kontaktpersoner med ansvar for å koordinere en innsats på mange viktige områder. I alt dette er vi med på å fremme viktige verdier gjennom konkrete prosjekter som pågår over alt i Norge og utenfor landets grenser. Tirsdag 11. juni har vi sommeravslutning i Brekkeparken. Det er viktig med påmelding siden vi skal gjøre noe litt mer enn vanlig ut av arrangementet, blant annet bespisning. Velkommen til en fin markering.
Det skjer mye - hele tiden - i STL Grenland. Noen eksempler er generalforsamlingen som ble avholdt i Skien moské 2. april, hvor vi også samtidig markerte Ramadan. Vi hadde et lenge planlagt møte med SMISO Telemark, hvor et viktig arbeid har blitt startet (vi kommer tilbake mer ytterligere oppdateringer om dette på et senere tidspunkt). Administrasjonen har vært på kurs med Skien kommune, hatt møte med ordfører i Skien kommune om flere samarbeidsområder, møter med flerkulturelt utvalg, og også møte med KIE på Skagerak arena for mer målrettet arbeid i forhold til integrering av flyktninger (også her kommer flere oppdateringer). Alt dette kunne vært grunnlaget for en omfattende nyhetsoppdatering. Men denne måneden vil vi aller helst løfte frem en stor og viktig milepæl vi har arbeidet lenge for å få til: Etableringen av et religiøst lederråd. Tirsdag 23. april samlet vi alle religiøse ledere i Skien moské for å etablere en halvårlig møte-tradisjon og mønster (se åpent referat under). Det tok ikke mer enn noen minutter før verdien av dette rådet var tydelig. Det å bli kjent på tvers av tros- og livssynssamfunn ble omfavnet med åpne armer. Hver enkelt fortalte sin historie, og etter at alle hadde blitt kjent med hverandres bakgrunn begynte samtalen om hvordan man kan samarbeide. Jan Sæthre, forstander i Skien baptistmenighet, ble valgt som ordstyrer og kontaktpunkt på alles vegne. Vi gratulerer alle involverte med en rik og givende oppstart. Neste gang man møtes vil dette være i anledning STL Grenlands årlige gjestebud 5. november i Skien rådhus, sammen med politikere og andre nøkkelpersoner i vårt nettverk. Alt godt! E. Vidar Top Styreleder STL Grenland ![]()
Flere tusen ungdom har til sammen vært med på det vi fra uke til uke kaller FILAD. Forkortelsen står for "Felles initiativ til lek, aktivitet og dialog". Ideen er egentlig ganske enkel. Initiativet kom opprinnelig fra Skien moské om å arrangere sport sammen med flere tros- og livssyns-samfunn. Første gangen spilte vi bordtennis og fylte tre haller i Skien fritidspark. Opplevelsen var så positiv at mange mente det burde være et ukentlig tilbud. Det varierer litt hvor mange vi er, og også hva vi spiller, men uavhengig av antall, er vi vanligvis deltagere fra tre eller flere ulike tros- og livssynssamfunn. Denne uken spilte vi innebandy og var nede i et absolutt minimum av 12 spillere, men det er like moro, uansett hvor mange vi er. Givende er det åkkesom! Det er alltid noen nykommere, og det er flere menigheter som benytter seg av tilbudet for både ungdom og deres familier. Styret i STL Grenland deltok i et møte i Drammen for mange år siden. Der ble det uttrykt bekymring for at dialogarbeidet er preget av "gamle mennesker". Det har vi gjort noe med i Skien. I dag involverer mange av prosjektene vi står for yngre mennesker, og det skapes dialog i mange forskjellige sammenhenger. Sport og lek er en av mange.
Vidar Top Styreleder STL Grenland |
Om brobygging!Spørre: Undre seg... Archives
januar 2025
Categories |