|
Vi går inn i høytiden med våre to tradisjonsrike og mangfoldige julekonserter. Patrick Kitolano fra Kongo er en del av programmet, og han vil dele sin sterke historie. Møt ham på en av konsertene lørdag 13. desember i Gulset kirke, enten kl 17.00 eller kl 19.30. For, nettopp på grunn av krig og uroligheter "der ute", trenger vi å støtte hverandre "her i Norge". I desember gjør vi dette blant annet med sang og musikk. Skaff dine gratis-billetter fra din kontakt i ditt tros- eller livssynssamfunn, eller fra vår administrasjon. (Nyhetsbrevet fortsetter under videoklippet.) Den 26. november pusset vi snublestener, slik vi gjør hvert år. Her er årets appell ved nestleder, Erik Hofsten fra Human-Etisk Forbund: Tallet 2 kommer tydelig frem i tankene. 2 som i – et par sko 2 som i – balanse 2 som i – to sider i en sak. Alltid to sider i en sak. Og det sies at – og denne har jeg fra en jødisk humorbok: Der det er to jøder, er det minst tre synspunkter. Som goy – ikke-jøde – er det vanskelig å forstå samholdet som allikevel finnes til tross for ulikheter og uenigheter som nesten er en kunstform. Og midt i alvoret, tragedien, alt det uforståelige, er det også den andre siden, den andre vippen, evnen til å se frem mot det som kommer, det som er og blir og skal fremstå som et nytt skritt videre. Dette skrittet må vi alle ta. Vekk fra det som skiller oss, umenneskeliggjør oss, bryter med balansen i verden. Det er et stort skritt, og vi vet ikke om et par slitte sko vil holde langt på denne veien. Tallet to, som i to brødre. To brødre, David og Louis Becker, som begge møtte sin død etter to forskjellige hendelsesforløp i 1943. I jødisk tradisjon sies det at man dør to ganger. Den ene gangen er når livet tar slutt. Den andre gangen er når vi slutter å nevne personens navn. David Becker. Louis Becker. Det er åttito år siden, men vi nevner deres navn igjen. Og vi lover å komme igjen, og igjen, med pusseklut og lys og blomster, og si navnene høyt. Louis Becker, David Becker. To jøder - nei, to av oss. To Skiensborgere, to nordmenn, to verdensborgere, to mennesker. To av oss. Vi mennesker er i stand til å utføre uforståelige handlinger. Og i all ærlighet må vi innse og innrømme at vi – var med på at disse våre medmennesker kunne sendes ut av landet. Det er én to-kombinasjon jeg ikke vil være med på å opprettholde: Oss og dem. Det er bare oss, medmennesker. Vi mennesker er også i stand til å reise oss igjen etter de uforståelige handlingene. Det skal vi ikke glemme. Og selv når det skjer uforståelige handlinger mange steder i verden, og vi her hjemme står trygt med våre to føtter, i våre to sko, trygt plantet på vår trygge jord, må vi huske at for å komme videre, må vi i blant løfte den ene foten, kanskje vakle litt, men så sette den ned ett skritt frem. Ett skritt videre. Og med oss har vi alle som kom før oss, som vi ikke vil glemme, som gikk en vei de selv ikke hadde valgt å gå. Ett skritt videre. Og ett til. Det blir to skritt, det. For David og Louis og for alle oss mennesker. Når vi minnes Jesu Kristi fødsel i julen, eller når vi tilbringer litt ekstra tid med familie og venner, ønsker jeg alle en fredelig høytid eller også dager til refleksjon og fornyelse!
E. Vidar Top Styreleder |
Om brobygging!Spørre: Undre seg... Archives
desember 2025
Categories |
RSS-feed