Mars 2026

De største konfliktene i verden starter sjelden med våpen, men med fortellinger vi begynner å tro på. (Den 11. mars publiserte Aftenposten følgende om Iran med "Hellig krig" som overskrift.) Samtidig som vi feirer påsken, preges nyhetsbildet av konflikt, uro og økende spenninger. Ord brukes med kraft. Fortellinger formes. Og det som skjer langt borte, utfordrer oss nærmere enn vi kanskje liker å tenke på.

I dette nyhetsbrevet er vi innom:

1. STL årsmøte tir 14. april og mulighet til å oppleve Katolsk messe
2. Kort om messe for verdighet
3. Krigen i Iran: Kirkevandring og filosofisk kafé tir 28. april

1) STL årsmøte tir 14. april (valgfritt: Katolsk messe)
Vi inviterer til årsmøte i STL Grenland tirsdag 14. april i Vår Frue kirke (Den katolske kirke) i Porsgrunn. For de som ønsker, møtes vi kl. 18.00 til katolsk messe. Selve årsmøtet starter kl. 18.45. Husk å melde deg på. Velkommen!

Påmelding årsmøte

Rett etter årsmøtet har vi et halvtimes møte hvor vi, tro mot årlig rutine, gjennomgår beredskap mot incest, overgrep og seksuelle overgrep i samarbeid med SMISO Telemark. Forslaget som skal diskuteres foreligger i andre utkast her.
​
2) Messe for verdighet
Messen ble avholdt 3. mars og åpen for alle som ville vise sin solidaritet med volds- og overgrepsutsatte. I tillegg til Skien kirke, var Kirkens Bymisjon, Kirkens SOS, Krisesenteret i Telemark, Vake kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep og Smiso Telemark med på å arrangere denne messen. Messe for Verdighet ble arrangert i 13 byer i Norge, og i Grenland var det kun i Skien at den ble arrangert.

3) Krigen i Iran: Kirkevandring og filosofisk kafé tir 28. april
Når konfliktene tilspisser seg, blir behovet for samtale større, ikke mindre. Likevel er det ofte nettopp da vi trekker oss unna, forenkler, eller søker bekreftelser på det vi allerede mener. I STL Grenland har vi gjennom mange år forsøkt å gå en annen vei. Vi har øvd oss på det vi kaller uenighetens fellesskap. På tvers av tros- og livssyn har vi skapt et rom der vi ikke trenger å være enige for å være sammen, og der målet ikke er å vinne, men å forstå. En av flere gode hensikter kan være å stå sterkere når krisene rammer. (Og dem har det vært mange av de siste ti årene.)

Den siste utviklingen i Iran, og reaksjonene vi nå ser internasjonalt, reiser spørsmål som ikke har enkle svar. Når krig omtales i religiøse eller moralske termer, utfordres vi ikke bare politisk, men også menneskelig og eksistensielt. Hvordan forstår vi det som skjer? Hvilke fortellinger formes, og hvilke velger vi å tro på? Og hva gjør det med oss når komplekse konflikter reduseres til fiendebilder og sterke overbevisninger?

Når vi mener noe forskjellig om livsviktige spørsmål, skjer det noe med rommet vi møtes i. Det kan bli en møteplass og samfunnsarena der vi får øve oss på om det er mulig:

- å være like nysgjerrig som vi er påståelig?
- å lytte og å sjekke forståelse før vi svarer?
- å stå i uenighet og samtidig bevare respekt for hverandre?

I sum, å tåle at det som betyr mest for oss, kan oppfattes annerledes av andre.

På samme måte som et godt spørsmål fortjener en pause for å høste tankefull respons, er alle bestemte oppfatninger ledsaget av alternative perspektiver. Andre måter å se verden på truer ikke våre egne synspunkter. De beriker oss, og anskueliggjør muligheter vi ikke visste om."

Kanskje er det nettopp denne treningen som er avgjørende, ikke bare for oss som enkeltmennesker, men for samfunnet vi er en del av.

Dette er bakgrunnen for at vi inviterer til en ny månedlig filosofisk kafé. Ikke fordi vi har svarene, men fordi vi trenger et sted å stille spørsmålene sammen.

Med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen, ønsker vi å åpne et rom for utforskning: Hvordan snakker vi om krig og konflikt uten å forsterke den? Hva gjør tro og livssyn med hvordan vi forstår det som skjer? Og hvordan kan vi møte hverandre når det vi mener, faktisk betyr noe?

Dette er ikke en debattarena. Det er et rom for refleksjon, der vi sammen forsøker å forstå mer både av verden og hverandre. Det er ingen forventning om å mene noe bestemt. Det er lov å være stille. Det er lov å være usikker. Det viktigste er at vi møter hverandre med respekt og vilje til å lytte. Her er våre prinsipper for konstruktiv dialog.

Vi begynner med kirkevandring og har en vennskapelig opplevelse når vi går fra et samfunn til et annet. Til slutt ender vi opp hos Baptistene og diskuterer nevnte tema.

E. Vidar Top
Styreleder