November 2025

Det er mye - veldig mye - fint som følger med STL Grenland.

I dag har jeg ønske om å fremheve ett av privilegiene som følger med det å bli kjent med og å bruke tid sammen med andre som tror eller mener noe annet.

Ja, for det er nettopp dette jeg oppfatter som noe av det største: Å hyppig være i møtepunktet hvor egne perspektiver blir utfordret - de aller dypeste antagelsene vi har med oss - brillene vi ser verden med.

Her er tre små anekdoter, noen ytterst få eksempler blant hundrevis av "Grenlanditter" jeg har fått møte og bli kjent med de siste ti årene...

En raus ildsjel
I rådhuset september 2015 får jeg for første gang oppleve Main Stensholt Holte. Hun fremsto som en lidenskapelig aktiv Human-Etiker med ønske om å samle troende og ikke-troende. Mitt inntrykk var at hun kanskje hadde en agenda, men det tok ikke mer en tre-fire samtaler før jeg forsto at hun var ekte og hel ved. Over tid har jeg også sett at hun står solid plassert i dypt rotfestede verdier når det røyner på og noen av livets dilemma viser seg. Hun er en person jeg dypt beundrer. Tenk at jeg skulle finne en så god venn, juvel og diamant i et miljø jeg selv var så ukjent med den gangen.

---

Pliktoppfyllende venn med stort hjerte
Det har blitt åtte år at Ole Holmen, i Pinsekirken, og jeg har vært engasjert i dugnadsdrevne prosjekter. Og ikke så rent sjelden har arbeidsbyrden vært stor - da mener jeg "i tillegg til" alt annet som han bruker fritiden sin til. Sjelden har jeg opplevd en person av hans kaliber. Noen ganger, når jeg har ekstra mye å gjøre, og livet kanskje føles litt tungt, tenker jeg ikke bare på Jesus Kristus, men også på Ole, som fortsetter fordi hjertet er på rett plass. Livet ville vært fattig uten Ole som en venn og samarbeidspartner.

---

En kvinne fylt med tro
Da stressnivået ville utfordret de fleste, sto Rokaya Khayry El Lahham fjellstøtt. Hun er medlem i Skien moské. På Mangfoldsfesten vi organiserte var det helt fullt av mennesker på torget i sentrum. Det var noen viktige deler av programmet som hadde endret seg rett før og hun fikk i oppgave å raskt tilpasse seg disse. Utfordringen tok hun på strak arm, og spurte ydmykt og ærlig hva jeg ønsket. Uten den ydmykheten og tilliten kunne situasjonen vært krevende, men det ble i stedet verdens beste opplevelse. Jeg kom med noen forslag, og sammen fant vi ut av det. Da hun gikk på scenen ble jeg rørt til tårer over den tilliten hun viste da hun på åpen scene tok oppgaven på sparket. I min verden kaller jeg dette tro!

---

Er ikke dette eksempler på rikdommen vi finner i og mellom hverandre?

I sum er kanskje budskapet dette; STL er en møteplass som setter oss i kontakt med mennesker som vil noe med livet sitt, som strekker seg ut etter andre og er mer opptatt av å forstå enn å bare bli forstått. Å gi mer enn å få. Denne grunnleggende verdien gjør også at noen blir engasjert, mens andre lar denne møteplassen passere uten å ta seg tiden til å oppfatte  eller forstå verdien av den. Det er helt greit. Jeg kan leve med et slikt filter.

Jeg har også sett at for noen tar det tid. Noen av de aller største bidragsyterne har brukt flere år på å oppdage hva vi skaper på tvers av tros- og livssynssamfunn. Det inspirerer meg til å fortsette. Vi bygger sten for sten. En person av gangen. Kanskje dette er essensen av hva vi gjør. Vi rekrutterer ikke. Vi omvender ikke. Vi oppdager hverandre, og vi gjør det sammen.

E. Vidar Top
​Styreleder