Utvandrerjubileet 2025: Kan ulike tros- og livssyn leve sammen?

I dagens verden blir spørsmålet om ulike tros- og livssyn kan leve sammen stadig mer relevant. Også her i Norge. Jeg tenker ofte på dette og føler meg emosjonelt rammet av dem som aktivt tråkker på andres tro og livssyn. Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) er kanskje ett av mange eksempler på dette.

På X (tidligere Twitter) følte jeg litt av dette som kristen for noen dager siden. En diskusjonstråd løftet frem en nyhetsartikkel hvor Marias jomfrufødsel ble spottet som latterlig i 2025. "Er det virkelig noen som tror på dette i dag?" var det en som spurte. Jeg fikk en følelse av å være omringet av folk som setter kristen tro i gapestokk. Min respons var kort og tydelig: "Jeg er kristen. Jeg tror det." Kan vi i et stadig mer polariserende samfunn leve sammen på tross av ulikheter i tro?
​
Norge, som i lang tid har vært en kristen nasjon, gjennomgår en betydelig sekularisering. Tallene taler for seg selv: I 1960 var over 90% av befolkningen medlemmer av Den norske kirke. I dag, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er andelen 62,6%. Enda mer slående er deltakelsen i gudstjenester: Bare 0,59 gudstjenestebesøk per person årlig i 2023 sammenlignet med 1,16 i 2005*.

Vi ser et skarpere skille mellom troende og ikke-troende. Spenningene utspiller seg blant annet i offentlig debatt og på sosiale medier. Religion blir hyppig betegnet som overtro og latterliggjort. Latter blir lett til angrep og aggresjon. Meninger brytes ofte uten gjensidig forståelse. Spørsmålet er ikke så mye hvordan vi skal forsvare vår tro eller mangel på tro, men hvordan vi “evolusjonært” kan finne felles grunn for å leve sammen i et samfunn stadig mer preget av mangfold.

2025 er kanskje et spesielt viktig år
I år feirer hele Norge Utvandrerjubileet (1825-2025) med tittelen Crossings 200**. Den norske utvandringen til Amerika på 1800-tallet var i stor grad drevet av religiøs undertrykkelse. For mange lekmannsbevegelser og dissentere var det begrenset rom for å praktisere sin tro i Norge. De dro for å finne et sted hvor de kunne leve fritt, særlig i stater som Minnesota og Wisconsin, hvor norsk kultur og kristendom fortsatt står sterkt.

Jubileumsstafetten strekker seg frem til 2030, hvor Norge feirer sin rolle som en 1000-årig kristen nasjon. Nå i 2025 hedrer vi dem som forlot landet, mange av dem i søken etter trosfrihet. Markeringen minner oss om betydningen av å beskytte retten til trosutøvelse – både da og nå. Parallelt med å være et land som sendte utvandrere, har Norge vært og i økende grad blitt et tilfluktssted for mennesker som flykter fra religiøs forfølgelse:

• Yezidier fra Irak: Flyktet fra folkemord begått av IS. Samfunnet ble nesten helt utryddet.
• Ahmadimuslimer fra Pakistan: Forfulgt og utsatt for vold i hjemlandet på grunn av tro.
• Rohingya-muslimer fra Myanmar: Flyktet fra etnisk rensning og religiøs undertrykkelse.
• Bahá'í-troende fra Iran: Forfulgt for sin tro og nektet grunnleggende rettigheter.

Disse er bare noen veldig få eksempler på utvandrere som har kommet til Norge for å finne frihet. I dag gir de oss et mer mangfoldig samfunn, slik nordmenn gjorde i Amerika. Deres historier minner oss om hvor viktig det er å beskytte trosfriheten for alle – ikke minst for minoriteter.

Mangfold er ikke en svakhet. Mangfold kan gjøre oss sterke. Det kan være krevende å leve sammen når ulikhetene i tro er store og blir større. Likevel er det ikke bare mulig, men nødvendig. Historien lærer oss at mennesker alltid har flyttet på seg for å finne frihet, og i et moderne samfunn som Norge må vi sørge for at denne friheten er tilgjengelig for alle – uansett tro eller livssyn.

Når vi omfavner mangfoldet, får vi det bedre som samfunn. Vi lærer av hverandre, utfordres i våre oppfatninger, og bygger broer mellom ulike verdener. Norge kan være et sted der ulike tros- og livssyn blomstrer side om side, men det krever toleranse, respekt og en aktiv innsats for å forstå hverandre. Som feiringen av "Crossings 200" nå minner oss om: Å leve sammen på tross av forskjeller er ikke bare en utfordring – det er vår største styrke.

Apostelen Paulus beskriver kirken som et legeme, der hvert lem har sin unike funksjon og er nødvendig for helheten (1. Korinterbrev 12:12-27). Dette bildet kan også brukes til å forstå et samfunn med mangfoldige tros- og livssyn. Akkurat som en kropp ikke kan fungere uten alle sine deler, trenger et samfunn hver persons bidrag, uansett tro eller overbevisning. Hvert enkelt lems særegne rolle – enten det er en hånd, et øye eller en fot – bidrar til kroppens styrke og funksjon. På samme måte skaper mangfold i tro et samfunn som er rikt, dynamisk og harmonisk, der ulikhetene styrker helheten og lar oss vokse sammen.

I hellige skrifter ser vi mange eksempler på at Gud kan være fornøyd med oss som et kollektiv, selv om vi som enkeltindivider har våre svakheter. Mangfold i tro kan også sammenlignes med et kor: hver enkelts sang kan ha sine begrensninger eller svakheter, men når vi synger sammen, skaper vi noe som er større enn summen av delene. Dersom man virkelig er samstemt kan det oppstå overtoner. Litt enkelt forklart: Overtoner er de små tonene som dukker opp sammen med hovedtonen når du spiller eller synger, og de gjør lyden fyldigere og vakrere***. Et strålende eksempel på dette er STL Grenlands årlige julekonsert, Sammen om julesangene, hvor tros- og livssynssamfunn deltar på tvers av tro og ikke tro. Her kommer sangere fra ulike tradisjoner og bakgrunner sammen for å dele fellesskap og glede gjennom musikk. Selv om hver enkelt stemme kanskje ikke er perfekt (jeg er selv med å synger ;-), blir sluttresultatet en hyllest til mangfoldet, harmoniens skjønnhet og evnen til å samarbeide.

Hvorfor ikke se samfunnet som et kor der våre ulike livssyn og trosretninger kan bidra til en "symfoni". Vi kan omfavne mangfoldet og få det bedre sammen. Vi kan lære av hverandre og utfordres i våre oppfatninger. Vi kan bygge broer og se verden litt mer som den faktisk er. Jeg lar meg inspirere av følgende sitat: 

“[Om jeg skulle være villig til å dø for min egen tro], er jeg frimodig nok til å erklære for himmelen at jeg er like villig til å dø for å forsvare rettighetene til en presbyterianer, en baptist eller en god mann av et hvilket som helst kirkesamfunn; for det samme prinsippet som ville tråkke på [min tros] rettigheter [...], ville tråkke på rettighetene til de romersk-katolske katolikker, eller til ethvert annet kirkesamfunn som måtte være upopulært og for svakt til å forsvare seg selv. Det er kjærlighet til frihet som inspirerer min sjel - borgerlig og religiøs frihet for hele menneskeheten.” (Joseph Smith, 1843)

La oss gjøre 2025 til et år da vi feirer både utvandring og innvandring på en slik måte at toleransen og respekten for hverandre blir større.

Tre hurra for inkludering, forståelse og frihet til tro og tale!
Hurra! Hurra! Hurra!
​
Vidar Top
Styreleder

* Statistisk sentralbyrå. (n.d.). Hvor kristent er Norge? Hentet 9. jan 2025, fra https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/statistikk/den-norske-kirke/artikler/hvor-kristent-er-norge
** Norway Heritage. (n.d.). Norwegian settlements in the United States. Hentet [dato], fra https://www.norwayheritage.com/articles/templates/norwegian_settl.asp?articleid=31&zoneid=17
*** Store norske leksikon. (n.d.). Overtoner. Hentet 9. jan 2025, fra https://snl.no/overtoner