Å utfordre til bedre dialog
Undertegnede er styreleder i STL Grenland. I tidligere uttalelse har vi med umiddelbar virkning oppklart den feilen vår sekretær gjorde da hun uttalte seg som om det var på styrets vegne (ref Varden 5. aug 2021). Hun har oppriktig beklaget denne feilen. Reaksjonene på den friheten hun tok seg er forståelige, ikke minst fordi det så direkte går i motsatt retning av hva Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Grenland (STL) står for; respekt for landet og mangfoldet i det. Nasjonalsangen hedrer vi alle. Punktum. Dersom du lar deg provosere av det som nå kommer vil jeg be deg lese hele innlegget mitt, samtidig som du gjerne må avslutte med å igjen lese de to første avsnittene rett over, hvor det altså skulle fremgå tydelig at koordinator har gitt styret en uforbeholden beklagelse for feilen som ble gjort. Grunnen til at STL er til er nettopp i slike offentlige debatter og meningsbrytninger som i dette tilfellet. Vi har, ironisk nok, ikke som misjon å provosere slik som i denne saken, men snarere å bidra til å «stå i dialogen» og ikke snuble når det gjelder som mest. Dersom man leser kommentarene finnes det gode eksempler på at vi mest sannsynlig fremdeles har et stykke å gå, også i denne delen av landet. STL har som en viktig del av sin misjon å bidra til at det er mulig å snakke sammen, med grunnleggende respekt. Jeg har selv i de siste syv årene reist rundt i mange av verdens land for å fasilitere og megle i konflikter i form av «Avgjørende samtaler», og her er noen av prinsippene vi med fordel kan vurdere. Prinsipp 1 Søk først å forstå, så å bli forstått. Jeg understreker igjen at vi ikke tar koordinator i forsvar. Det er ikke hva dette budskapet dreier seg om. Her finnes en anledning til å se noe høyere og svært verdifullt: Da koordinator hadde gjort en feil snakket vi sammen og hun fikk anledning til å forklare hva som var fakta i saken og hvordan hun mente og tenkte. Uten å hoppe til konklusjoner, før vi hadde sette hele bildet, ble alle momenter avklart. Etter dette beklaget koordinator måten hun hadde gått utover sine fullmakter og lovte at dette ikke skulle gjenta seg. For en fantastisk storsinnet måte å agere på. Prinsipp 2 Bli enig om hvilken samtale man skal ha. I enhver konflikt eller meningsbrytning er det et helt grunnleggende prinsipp at partene blir enige om hvilke samtaler man skal ha, for det finnes ulike samtaler i samtaler. Ta stilling til hva som er sakens kjerne. Hvis ikke vil diskusjonen og argumentene ødelegge enhver mulighet til konstruktiv dialog. Dette var altså ikke en debatt om integrering eller religion, slik flere konkluderte med, og jeg tilføyer raskt at det kunne man lett forstå hvorfor man kanskje trodde. (Jeg tar dere i forsvar som misforsto dette.) Og med fare for å strekke storsinnet til dem som ivrig søker å finne feil, vil jeg også presisere at selv om saken fremsto som en debatt om nasjonalsangens innhold, var heller ikke dette kjernen av saken. For ja, man får faktisk også lov å mene noe om nasjonalsangen, hvor kontroversielt det enn måtte være. Tåler du en diskusjon om de tøffeste temaene, også dette, eller lar du deg provosere av at det finnes oppfatninger som ikke passer inn i ditt verdensbilde? Jeg innrømmer selvsagt gladelig at jeg også får sterke følelser når nasjonalsangen kritiseres, men jeg forsøker å ikke la disse følelsene komme i veien for en reell samtale der hodet og fornuft bør kobles inn. Dette gjør at jeg er mer enn villig til å utsette domfellelse til jeg kjenner alle sider ved en og samme sak. Verden er ikke logisk, men snarere psykologisk. Vi kan oppfatte fakta forskjellig, men det går an å leve med dersom vi forstår litt av vitenskapen i god og fruktbar kommunikasjon. For oss var faktisk sakens kjerne at koordinator hadde uttalt seg som om det var på styrets vegne. STL løste denne tvisten på under 45 minutter fordi vi etterhvert er godt trent i å ha takhøyde når vi ser verden ulikt. Et av flere læringspunkter kan derfor være at megling og enhet sjelden finner sted dersom harme eller irritasjon er paradigmet som styrer - noe mang en diskusjonstråd i sosiale medier ser ut til å antyde. Prinsipp 3 Før du forteller dine subjektive historier, beskriv fakta. «Alternative fakta» finnes ikke, kun ubevisste og uavstemte tolkninger. For ikke lenge siden var jeg igjen tilbake i Saudi-Arabia for å megle i en ledergruppe. Konflikten ble oppfattet som fastlåst. Sammen tok jeg dem gjennom en stående øvelse hvor man skulle observere to personer på skjermen. Jeg gav dem oppdraget før avspilling av et mediaklipp: «Hva gjør Christian?» Jeg pekte på mannen på bildet og presiserte. «Legg merke til at jeg ikke ber dere om å vurdere hva han gjør, bare hva han faktisk gjør?» Vi hadde vært gjennom en konkret øvelse om forskjellene på «subjektive historier» og «fakta». Videoklippet ble spilt av og så spurte jeg igjen: «Hva gjorde Christian?» Svarene kom ufiltrert og jeg noterte dem på flipover. Han hever stemmen. Han dømmer andre. Han er sint. Han prøver ikke å forstå… Jeg tok en liten kunstpause og gjentok spørsmålet: «Hva er det faktisk Christian gjør?» Det var helt stille og jeg fortsatte: «Er han sint?» En av lederne bakerst i rommet svarte. «Nei, det er vi som tolker at han er sint…» Mer stillhet. Jeg spurte: «Hvilke fakta får oss til å oppfatte at han er sint?» Da løsnet det: Han peker med fingeren. Han lener seg på bordet. Han stiller ingen spørsmål. Han rynker på nesen. En tilsvarende ledergruppe i Israel gjorde samme øvelse. Alle ble ivrige på dialog etter den nyvunne oppdagelsen, og midt-østen er ikke det eneste stedet disse prinsippene er nyttige. De burde absolutt anvendes også her. Det er forskjell på hva vi tror og hva som faktisk er tilfelle. Når vi argumenterer skulle vi begynne med fakta, det vil si objektive målbare observasjoner som alle kan være enige om, og dernest forklare hvordan vi oppfatter dem. Når dette prinsippet anvendes kommer diskusjonen i et konstruktivt spor og blir begynnelsen på gode synergiske løsninger. Prinsipp 4 En relasjon kan fortsette dersom man er enig om å være uenig på enig vis. Hvem krever at koordinator må fratre sin stilling? Det er kanskje den som mener at det har blitt gjort en utilgivelig feil? Eller kanskje det skyldes at man har mistet tillit? Ingen av delene er tilfelle her. Jeg trenger ikke være enig i hva koordinator sier eller mener, men jeg forstår koordinators argumenter (til forskjell fra den gemene hop som velger å felle dom før man har forstått sakens innhold og detaljer). Ja, det er faktisk mulig å forstå hva andre mener og vise respekt for synspunktene uten å se tingene på samme måte. Den som uttaler seg før man har forstått den andres verden er dessverre på gyngende grunn og bidrar lite til at samfunnet går fremover. Dette gjør at vi, koordinator og styreleder, ikke bare fortsatt setter pris på hverandre og kommer til å samarbeide i et fantastisk klima også i tiden som kommer, men at vi begge løftes til nye høyder med et langt bredere gangsyn, nettopp på grunn av markerte meningsbrytninger. Jeg gjentar, som tidligere. Vi elsker «Ja, vi elsker», hvert eneste ord i nasjonalsangen. Denne feilen, som koordinator for lengst har erkjent overfor styret, nemlig at hun uttalte seg som om det var offisielt fra STL, er tilgitt og vi går fremover, ikke svekket, men styrket ut av det. Og så til slutt vil jeg si. Vår koordinator er mye av både den historiske og dagsaktuelle grunnen til at STL Grenland i det hele tatt eksisterer og fungerer. Vi slår armene rundt henne, ikke fordi vi alltid er enige, men fordi vi samarbeider så fantastisk godt nettopp med ulike oppfatninger. Dette er hva samfunnet vårt trenger og vi akter å statuere et eksempel, både i gode og onde dager. Alt godt! Vidar Top Styreleder, STL Grenland |
Om brobygging!Spørre: Undre seg... Archives
August 2024
Categories |