I disse tider med økende konflikt på verdensarenaen sender vi noen oppdateringer for å understreke hvordan samarbeidet fortsetter som aldri før...

Felles uttalelse om situasjonen i Israel og Palestina
Denne uken tirsdag 10. oktober publiserte STL nasjonalt en felles uttalelse om situasjonen i Israel og Palestina. Les mer her:
stl.no/nyheter/uttalelse-fra-religions-og-livssynslederforum-om-situasjonen-i-israel-og-palestina/

Eidanger seremonibygg kåret til årets beste livssynsåpne bygg
av Norsk forening for gravplasskultur. Vi gratulerer!

Den 14. juni åpnet et seremonibygg for alle på Eidanger, Grenland. Bygget skal brukes til begravelsesseremonier og er åpent for alle trosretninger og for ikke-troende. Det har plass til 250 gjester, 15 kister, en god logistikkløsning for levering av blomster og det er tilrettelagt for bruk av ulike religiøse symboler. Spesiell takk rettes til lokal representant fra STL Grenland, Main Stensholt Holte. Oppslag i Telemarksavisa

Årlig gjestebud 7. nov 2023
Hver år arrangerer vi Gjestebud, der vi inviterer sentrale politikere, rep. for pressen, samt våre leder i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Vi samles kl 18.00, spiser middag og har et dialogmøte med tema etterpå. Tidsramme for dialogmøtet er ca 1 time. Litt informasjon om årets tema finnes her: www.stlgrenland.no/gjestebud-2023.html

Alle får tilsendt invitasjon så snart denne er klar! Det er allerede mulig å melde seg på her:
​https://www.stlgrenland.no/paringmelding

Julekonsert, Skien kirke 2. des 2023: "Sammen om julesangene"
Denne julen vil vi gjøre det mulig "for alle" å nyte høykvalitets julemusikk i en egen julekonsert. STL Grenland har samlet et kor som representerer et samarbeid på tvers av alle tros- og livssynssamfunnene, med det formål å feire julen og å dele høytiden med alle som vil - gratis. Kjenner du noen du vil ta med deg? Mer informasjon (Oppdatering av billettsystem kommer).

E. Vidar Top
​Styreleder STL Grenland

Det var fullt hus på Sitt ned kafé i Skien da listetoppene møtte STLs medlemmer til politiker-møte. Her er de tre representantene fra Skien moské, f.v. Mohammed Wardy, Kamal Ghanim og Imran Anwar Malik.

Det var engasjement til tusen med spørsmål som var sendt inn på forhånd. Hovedtemaet var spørsmålet politikerne hadde forberedt seg til på forhånd: "​Finnes det tros- og livssynsbasert praksis som ikke bør motta off. støtte?" Ikke alle var fornøyd med svarene vi fikk. Dette spørsmålet er åpenbart i politisk bevegelse i en stadig mer polarisert verden.

Vertskapet og konferansier, Ole Holmen (Pinsekirken Tabernaklet Skien), gav ordet til debattleder Christian Boe Astrup (Den katolske kirke). Det var ryddig og rettferdig fordeling av innleggene.

Et eksempel på flere ulike spørsmål som ble løftet fra salen var: "​Kirken er ikke lenger et hellig sted for politiet. Nå kan politiet hente ut folk som sitter i kirkeasyl. Hva tenker ditt parti om det?" Herom var de fleste enig.

Her er et forsøk på en selfie med så mange som mulig i ett bilde, men fremdeles mange på hver side som ikke fikk plass i bildet.

Kvelden ble oppsummert og avsluttet av Erik Andal Hofsten (Human-etisk forbund), som gav hver enkelt et individuelt spørsmål basert på innleggenes innhold.

Dette er avgjort allerede godt på vei til å bli en tradisjon. Takk til alle som bidro!

TILBAKEGANG I KRISTEN TRO
For min del er påsken en anledning til refleksjon og å gjøre opp status, nesten som man gjerne gjør i julehøytiden. Et sitat jeg satte ekstra stor pris på setter disse høytidene i perspektiv: "Ta vekk jul, og vi mister to kapitler. Fjerner man påske har vi ikke det nye testamente." Kanskje noe overdrevet, men likevel en tankevekker.

La meg dele noen av mine betraktninger. Enda en politiker skrev nylig på twitter: "Mine skattepenger bør ikke gå til å finansiere ditt livssynn. På tide å kutte de milliardene, og heller bruke dem på å skattefinansiere et godt tannlegetilbud eller andre gode velferdstjenester." Dette gjør meg trist. Et stadig økende antall av våre folkevalgte ser ikke tydelig at dette kan ligne på historieløs argumentasjon. Vi kan svare på omfattende vis. For min del valgte jeg for en gangs skyld å sette debatten også i et økonomisk perspektiv: "Én krone investert i støtte, gir mangedoblet verdi tilbake." Men jeg skynder meg å raskt tilføye; økonomi har jo så lite med dette å gjøre. Les gjerne innleggene selv, og fortell meg hvilke tanker du får.

En av mange saker som burde engasjere flere av oss er det faktum at kristne troende blir stadig færre:

1970-1980: Nedgang på 2,3 prosentpoeng.
1980-1990: Nedgang på 1,9 prosentpoeng.
1990-2000: Nedgang på 3,3 prosentpoeng.
2000-2010: Nedgang på 3,4 prosentpoeng.
2010-2020: Nedgang på 4,4 prosentpoeng.

Dette tilsvarer ca 400.000,- færre de siste femti årene. Antallet troende faller selvsagt ikke like raskt som antall aktive troende. Dersom vi måler svært forenklet "om man går i kirken eller ei" ser vi at 75% av befolkningen gikk i kirken på 70-tallet, og i 2010 kun 36%. Videre rammet COVID-19 pandemien kirkegjengere ytterligere, hvor vi nå befinner oss mellom 8-16%, litt avhengig av hvordan man måler. Hvilken innvirkning vil dette ha? En markert utvikling vil mest sannsynlig bli at politikerne får stadig bedre grunn til å holde igjen penger, eventuelt supplert med argumenter for å diktere troens praksis.

Vi tror at denne utviklingen best kan møtes ved å stå enda sterkere sammen, på tvers av trossamfunn. Vi skulle samarbeide for en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk i Norge. En forutsetning for en livssynsåpen politikk er at den baseres på likebehandling mellom tros- og livssynssamfunnene og er i overensstemmelse med FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I morgen kveld, tirsdag 11. april kl 18.00 hos Frelsesarmeen i Skien, møtes vi igjen for å diskutere viktige spørsmål, ikke minst om tro og livssyn hvor vi ser tingene forskjellig.

E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland

Når religions- og ytringsfrihet blir våpen i storpolitikken
(Innlegg Telemarksavisa fredag 27. januar 2023)

Koranen brennes foran den tyrkiske ambassaden i Sverige. I Tyrkia brennes det svenske flagget som mottrekk. Provokasjonen når høyeste politiske nivå i Tyrkia, og gjør at Sveriges NATO-søknad risikerer å bli stoppet. Vi mener denne saken fortjener en kommentar som med fordel kan bidra til en mer åpen debatt om ytringsfrihet og religionsfrihet. To prinsipper kan hjelpe oss til å se dette problemet i en større politisk kontekst?

Mahatma Ghandi sa i sin tid: «Du kan binde meg, du kan plage meg, du kan til og med ødelegge denne kroppen, men du vil aldri fengsle tankene mine.» Budskapet er grunnleggende. Mennesket søker frihet og vil kjempe for friheten når det blir undertrykket. Men sitatet blir kanskje ensidig uten at vi også tar med oss et annet sitat fra samme person, og som balanserer påstanden, for med frihet kommer ansvar: «Når du har sannhet, må den gis med kjærlighet, ellers vil budskapet og budbringeren bli avvist.» Ghandi sier at måten man kommuniserer et budskap, uavhengig av hvor rett man måtte ha, også er av betydning. Dette kan vi nok med fordel legge oss på sinne; ikke bare i de store politiske debattene, men også når man for eksempel over middagsbordet diskuterer neste familieferie. Hvordan uttrykker vi våre meninger i øyeblikkene da vi opplever motstridende synspunkter?

Det er denne balansen vi nå mener er avgjørende å diskutere, og den rammer også befolkningen i Grenland, da vi for eksempel fikk besøk av SIAN ifjor høst. I en større politisk kontekst er det tydelig at religionsfrihet er tett tilknyttet ytringsfriheten. Forskningen til William Cavanaugh antyder at det vokser frem en feilaktig oppfatning om at religion er selve årsaken til krig og elendighet. Cavanaugh, professor i politisk teologi (forfatter av "The Myth of Religious Violence"), tegner et mer nyansert bilde. Under sitt Norgesbesøk til konferansen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (desember 2022) viste han hvordan politiske regimer har til hensikt å bruke våpenmakt, men at disse hyppig blir moderert av religiøse krefter. Med andre ord viser historiske og empiriske vurderinger tydelig at religion kan være en kraft som holder politisk maktkamp i sjakk.

Når vi derfor igjen ser at å brenne Koranen benyttes som provokasjon til å vigle opp sinne og følelser, bør vi ta et skritt tilbake og feste et objektivt blikk på de store sammenhengene. Hvilke prinsipper er det som gjelder? For det første dreier det seg om respekt: «Religions- [og ytringsfrihet] er like mye en plikt overfor andre som en rettighet for en selv. Vi oppnår frihet ved å støtte friheten til dem vi anser som våre motstandere» (Ulisses Soares). Å brenne koranen eller det svenske flagget er grunnleggende overtramp og mangel på respekt, og er ikke repsentantativt for brorparten av troende. «Religionsfrihetens historie viser at respekt avler respekt. Regjeringer som beskytter religionsfrihet har færre sosiale konflikter og høyere nivå av sosial samhørighet» (D. Todd Christofferson).

For det andre argumenterer vi med bakgrunn i statistikk når vi sier at «beskyttelsen av religionsfriheten ikke bare korrelerer med beskyttelsen av sentrale rettigheter, men også med andre sosiale goder, som økonomisk frihet, høyere bruttonasjonalprodukt per innbygger, høyere inntekt for kvinner, likestilling, økt leseferdighet, bedre helse  og utdanning, og konsolidering av demokratiet […] Andre goder religionsfrihet gir er pluralisme, fred og et balansert skille mellom kirke og stat» (Dallin H. Oaks). Kort sagt, «religiøs ansvarlighet er til fordel for det sekulære samfunnet fordi det finnes et mangfold av gode gjerninger som religion inspirerer troende til å utføre på vegne av andre» (Quentin L. Cook).

Vi har et kollektivt ansvar, alle som en: Dersom prinsippene 1) grunnleggende respekt får vinne frem, og 2) religionsfriheten får bidra til fred, øker sannsynligheten for at ondsinnede demagoger blir moderert. Det er ikke de ekstreme motpolene i verken politikk eller religion som, tross sine høyrøstede meningsbrytninger, er representative for den gemene hop. La oss stå for den gyldne middelvei der man på fredelig vis fortsetter å utøve de demokratiske prinsippene vårt samfunn er bygget på.

E. Vidar Top, Styreleder Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Grenland
Hedda Foss Five, Ordfører Skien kommune

Hvordan oppsummerer man et så begivenhetsrikt år som 2022? La meg dele en historie som illustrerer rikdommen dette året har gitt oss lokale innbyggere i Grenland gjennom STLs mange aktiviteter:

Et medlem av Skien moské kontaktet meg med et ønske om å dele glede. Tenk så flott motivasjon for et prosjekt. Spørsmålet jeg fikk var: “Tenk om vi kan skape en fest og stemning hvor vi alle føler oss inkludert og verdsatt?” Ganske snart var det flere som ville være med å “dyrke mangfoldet”. Selv tok jeg også noen telefoner og vipps så var vi 18 personer som planla “Eid-markering for alle”. Noen uker senere var vi mer enn tusen mennesker i Fritidsparken, og blant disse var det ikke bare muslimer, men mange andre som visste lite eller ingenting om Islam. Hensikten var ikke å fremheve religion. Hensikten var å nyte og dyrke fellesskap på tvers av kulturelle forskjeller. Forskjellene var styrken, gleden, trivselen og motivasjonen. Her blandet barn og voksne seg i en salig miks av god mat, hyggelig prat og sosiale aktiviteter.

En hyggelig bi-effekt av dette prosjektet var at vi engasjerte den samme gruppen nøkkelpersoner noen uker senere da vi gjorde en innsats for å trekke Grenlandsbefolkningen vekk fra sentrum under SIAN-demonstrasjonen, noe vi lykkes særdeles godt med. Men dette er bare et eksempel. Det er så mye mer…

Familier med barn og unge
STL fortsetter å støtte alle gode initiativ som styrker samarbeid, dialog og forståelse og toleranse for andres tro og livssyn. “Felles initiativ til lek, aktivitet og dialog” (FILAD) har vokst i omfang. I 2022 har det blitt avholdt nesten ukentlige aktiviteter for barn og unge som også ønsket flyktninger fra Ukraina velkommen. Særlig fokus på sport har vært vellykket, men også hoppeslott, ansiktsmaling, skattejakt, fiskedam, dart, frisbee-golf og ute-aktiviteter. Mest av alt ser vi at nettverket av kontakter, både blant ledere, familier og unge har vokst, hvilket gjør oss i stand til å mobilisere mange på kort tid hvis nødvendig.

En avgjørende dimensjon av innsatsen rettet mot barn og unge er opplysningsarbeid via samarbeid med skolene. Lærere tar stadig oftere med seg elevene i ungdoms- og videregående skole på besøk til de ulike tros- og livssynssamfunnene. Vi besøker også skolene. Spontane og planlagte ekskursjoner bidrar til at ungdommen stiller spørsmål, og gjennom spørsmål skapes dialog, forståelse og økt toleranse. Dette til syvende og sist et holdningsdannende bidrag.

Nasjonalt og lokalt perspektiv
Månedlige online møter med sekretariatet sentralt i Oslo har gjort mye for å fungere synkronisert med erfaringene andre STL enheter gjør seg. Ikke bare har det styrket økonomien gjennom økt finansiell støtte, men løftet blikket vårt, slik som da vi deltok på Mangfoldsfest under tros- og livssynsuken i Tønsberg. Dette blir nok en årlig tradisjon vi vil være tilstede på. I tillegg til det nasjonale perspektivet har lokale politikere vært stadig hyppigere involvert på møter og vårt årlige gjestebud. Og selv er vi også representert i flere fora, som for eksempel flerkulturelt utvalg.

Godt etablerte tradisjoner
Noen tradisjoner har blitt tidsfestet, slik som fellesmarkeringen av Ramadan og å “Pusse snublestener”. Andre mønstre er mer reaktive basert på hendelser i samfunnet, som når kirkebygg innvies eller når lokalpressen er uforholdsmessig ensidig i sin dekning av hendelser. Disse gjør at vi kan respondere raskt som støtte- organisasjon for mer enn 10.000 mennesker i vårt nærområde.

I 2023 vil vi øke støtte og hjelp til aktiviteter som samler folk på tvers. Vi ønsker mer inkludering gjennom at man får bli med og møter aksept for den man er. Den grunnverdi som er viktig i “alt vi støtter” er at vårt uenighetens fellesskap får stadig bedre vekstvilkår. Et livssynssåpent samfunn må villes, og STL vil det.

Alt godt!
E. Vidar Top
Styreleder

Vi har etablert en årlig tradisjon for å avholde et gjestebud på Villa fløyen mot slutten av hvert kalenderår. Anledningen benyttes til å ta et tilbakeblikk med alle involverte og ledere. Det er alltid et like gledelig gjensyn med mange engasjerte nøkkelpersoner. Jeg vil benytte muligheten til å takke alle som har vært med i år, spesielt konferansier og arrangementskomitéen ledet av Ole Holmen (Pinsekirken Tabernaklet Skien) godt støttet av Main Stensholt Holte (koordinator). Jeg vil også takke Erik Andal Hofsten (Human-etisk forbund) som ledet dialogen i vårt faste innslag av "filosofisk kafé", samt innleder Gabriel Stephen med et engasjerende innlegg knyttet til temaet "Hvordan kan nordmenn integreres i det flerkulturelle samfunn?".

Under har jeg for anledningen gjengitt talen jeg holdt innledningsvis.

Alt godt!
E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland

Kjære bestevenner, troende og ikke-troende! Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er et «uenighetens fellesskap». Vi er til nettopp fordi vi er forskjellige og ser verden ulikt – fordi det eksisterer i vårt samfunn et mangfold av tro og oppfatninger – og dette mangfoldet støtter og arbeider vi for. Det er fundamentet vi bygger på.

Siden sist vi møttes, altså på vårt gjestebud i november 2021 for et år siden, har vi opplevd markert vekst i aktivitet, og faktisk doblet administrasjonen. Fra vår lidenskapelige start i 2015, da vi mente at dialog og samarbeid på tvers var viktig, har vi nå flere henvendelser hver eneste uke; det være seg fra politikere, politiske organer, fra kommunene og avdelinger, flyktningemottak, fra lærere med skoleklasser og også universitetet, så vel som mange andre aktører som for eksempel politiet, klubber og foreninger og ikke minst kirkesamfunn. Vi har rett og slett blitt en brobyggende samfunnsaktør, med alt det varierte og givende innholdet det innebærer. Det er klart det er spennende!

Men, nå som vi vokser og henvendelsene kommer på løpende bånd, er det kanskje på tide å besøke nok en gang det grunnleggende spørsmålet: Hva og hvem er det vi egentlig er til for? Dette spørsmålet har i det minste to svar.

Én oppgave som har vokst frem er at vi har blitt «et bindeledd» for ulike tros- og livssyn og også alle andre som måtte ha behov for å nå ut til dem. Vi fungerer som kontaktpunkt for dem som ønsker å nå ut med budskap eller initiativ på tvers av ulike leire i Grenland – altså de ulike samfunnene som på integrert vis lever side om side, eller kanskje mer riktig sagt "som lever i og inne i hverandre". Det finnes mange initiativ som trenger hjelp og støtte fordi de på sett og vis faller mellom to stoler, hvor ingen har et naturlig ansvar, men at det samtidig er i alles interesse at får ledelse og støtte.

Eks 1: For bare tre timer siden fikk vi enda en telefon fra en lærer, denne gangen Skien videregående skole, som ønsker å benytte en fagdag til å besøke tre ulike tros- og livssynssamfunn. Sånn er det hele tiden, nå.

Eks 2: Våre muslimske venner ville gjerne samarbeide om å ha en storstilt Eid-markering i sommer. Her deltok flere ulike tros- og livssynssamfunn, og også barnefamilier som bare ønsket å ha det gøy i et flerkulturelt arrangement. Vi var mer enn tusen deltagere.

Av hensyn til slike typer aktiviteter bedriver vi aktiv utvidelse av vårt nettverk, kontakt med nøkkelpersoner og ledere, og utvikler hele tiden våre kanaler for å nå ut til så mange som mulig når det er påkrevet. Om det er Covid og pandemi, dramatiske hendelser – slik som vi har sett i ulike moskéer, Black lives matter, Pusse snublestener… STL kan mobilisere krefter på svært kort tid. Det har vi etter hvert fått mange eksempler på.

Et forholdsvis godt kjent eksempel fra mediene nå nylig er kanskje SIAM-protestene i Skien og Porsgrunn. STL var prosjektleder for å koordinere aktørene i å trekke folk vekk fra arrangementet og å bidra til trygghet og kontroll.

Om det å være et bindeledd er en nyttig rolle og funksjon i samfunnet, så fyller vi et tomrom til som er enda viktigere enn som så: Hva og hvem er det vi egentlig er til for? Den andre dimensjonen jeg ønsker å trekke frem er oppgaven å være «en forkjemper for respekt og dialog». Vi er en stemme for religions- og ytringsfrihet. Er det viktig?

Noen tror faktisk at vi lever i et økende liberalt samfunn som viser stadig større toleranse for alle, men når vi betrakter polariseringen av krefter forstår vi at mange og nye minoriteter lider av at «den som ikke mener som alle andre» skal presses i et hjørne, ja endog tvinges til konformitet. Det er ikke mangfold. Det er ikke ytringsfrihet. Det er ikke religionsfrihet.

Et lokalt eksempel kan for eksempel være når et trossamfunn med adresse Skien ikke får økonomisk støtte fordi doktrinen ikke er på linje med politisk vedtatte sannheter. Da er STL en venn i nøden for hele samfunnet ved å stille spørsmålstegn ved hvordan et slikt nyutviklet prinsipp utfordrer det som er bærebjelken i et livssynssåpent Norge. Vi sier ikke at dette er enkle problemstillinger. Budskapet vårt forblir det samme; at alle dilemmaer bør møtes i samarbeidets og storsinnets ånd – med samtale og dialog og respekt. Da finner vi gode løsninger som er til beste for hele samfunnet, ikke bare flertallet.

Noen av de mest krevende meningsbrytningene ser vi kommer til overflaten når 1) religiøse oppfatninger blir forsøkt undertrykket i offentlig debatt, samtidig som man oppfatter 2) tilsynelatende konflikt mellom religionsfrihet og den populære appell som nylig påståtte menneskerettigheter måtte ha. I møte med religionsfrihet bør ytringsfriheten begrense seg selv; ikke som sensur, men som uttrykk for respekt. Et livssynsåpent samfunn må villes – og STL vil det!

Fra alvor til litt spøk; jeg begynte med å hilse dere som bestevenner, og slik er det altså i ferd med å bli. Vi blir så godt kjent med hverandre at vi ser det oppstår de mest usannsynlige vennskap. Hvordan kan det ha seg? Jo, en av de momentene som gjør STL så rikt og givende er den kvaliteten av mennesker vår aktivitet tiltrekker.

Og hvilken kvalitet ligger i oss? En brennende personlig overbevisning om noe som opptar oss dypt og inderlig fra dag til dag – noe som preger selve vår identitet. Og på grunn av dette; gangsynet til også samtidig verdsette den andres inderlighet

​For min del gleder jeg meg blant annet til å snakke med ateistene og ikke-troende på den andre siden, når vi er døde, og å le og humre sammen om at «jammen var det ikke et liv etter døden, gitt! Hva nå?» liksom. Og da håper jo jeg å kanskje å ha litt ekstra skyts i budskapet om Jesus Kristus og den absolutte nødvendighet om frelse. Og så er det kanskje noen som raskt ønsker å skyte inn: «Jamen, Vidar, da vil det jo være for sent», og det gjør jo hele poenget bare enda mer spennende, gjør det ikke? Jeg for min del, tror at mye av det sosiale selskap vi nyter her i lille Grenland vil være ganske likt også der på den andre siden. Sånn sett er STL, i mine øyne, faktisk en udødelig organisasjon som med verdifulle relasjoner vil fortsette å være relevant, kanskje like relevant etter dette livet, som nå? Og for de av oss som ikke tror på et liv etter døden, er vi alle uansett like ivrige på at samarbeidet bør fortsette selv uten garantier om evig liv. Så, i stedet for å utbringe en skål, vil jeg heller at vi sammen roper tre hurra for fortsatt dialog og respekt. Skal vi reise oss for anledningen? Hurra! Hurra! Hurra!

STL møtes annenhver måned, første tirsdag i måneden. Hva skjer på våre regelmessige møter? Her er kanskje et eksempel. Prinsipp nummer én er at vi besøker hverandre. Å bli bedre kjent ved å møtes på "hjemmebane" de siste 7 årene har gjort mye for å bringe oss nærmere hverandre. Om det finnes et prinsipp nummer to, kan dette kanskje være det vi kaller for "filosofisk kafé" - en samtale om et tema som berører oss alle.

Besøk i oktober
Det som ved stiftelsen ble kalt STL Skien, ble noen år senere til STL Grenland. Som ledd i utvidelsen har også tros- og livssynssamfunn i Porsgrunn blitt invitert inn. I oktober var vi derfor på besøk hos Metodistkirken i Porsgrunn, vårt nyeste medlem. Vertskapet orienterte om menighetens historie og struktur internasjonalt og nasjonalt, samt tok oss med på omvisning i kirkebygget. Deretter fikk vi en presentasjon av menighetens sentrale trosgrunnlag. Møtedeltakerne fikk svar på en rekke spørsmål omtro og verdier.

Etter en kort minglepause og enkel bevertning innledet Erik Andal Hofsten filosofisk kafé med temaet «Kan vi mene det, kan vi si det?». SIANs besøk i Skien forrige helg ble brukt som eksempel. Sentrale begreper i samtalen var ytringsfrihet og trosfrihet. Det ble en svært givende diskusjon som gjorde det tydelig at alle føler konsekvensene av de trendene samfunnet befinner seg i. Eksempelvis spørsmål som: Trumfer ytringsfriheten religionsfriheten? Hva ligger i begrepet å krenke eller bli krenket? Hva er tilhøringhet og hvordan påvirker det oss?

For å delta neste gang, se vår alltid oppdaterte kalender.

​Alt godt!
E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland

Den 15-19. september arrangerte STL Tros- og livssynsuken i Tønsberg. Dette er ett av
Frivillighetens års tolv signalarrangementer.

Tros- og livssynsuken er tenkt å etableres som en årlig tradisjon og var i år også feiring av frivilligheten i tros- og livssynssektoren. Mangfoldsfesten lørdag 17. september var ukens høydepunkt. Farmandstorvet var fullt av mennesker, smaker, dans, farger og lyder fra ulike religioner og livssyn. Hele befolkningen var invitert til folkefest!

En viktig oppgave for STL er å bidra til å realisere det livssynsåpne samfunnet, både nasjonalt og lokalt. Lokale dialoggrupper tok tak i mange lokalpolitiske saker som er relevante i et tros- og livssynsperspektiv. Dette arrangementet bidro til å nå frem i det lokalpolitiske miljøet, slik som å holde løpende kontakt med partier og bystyregrupper, skrive skriftlige høringer og bidra med muntlige innspill, og arbeide overordnet med å fremme viktige saker for vårt felt.