MARIAFEST
Vi var så heldige å bli invitert til Den Eritreisk-Ortodokses kirkens Mariafest den 24. februar. Flere hundre fra store deler av Østlandet var samlet i Skien Misjonskirke, som hadde plass til alle rundt langbordene hvor vi delte eritreiske retter. Dans, sang og musikk preget denne viktige høytidsmarkeringen. STL takker for gjestfriheten! Tekst: Erik Andal Hofsten. Foto: Main Stensholt Holte Vi skal bli enda bedre kjent med hverandre... I flere år har vi blitt kjent med hverandre gjennom besøk. Vi har besøkt hverandres kirker, lokaler og bygg. Vi har lyttet til vertskapet som har fortalt om sin tro og om sitt livssyn. Det er lite som slår det å møte folk på hjemmebane. Bli vist rundt. Se og oppleve. Lukte..? Vi har spurt hverandre de mest personlige spørsmål. Til og med utfordret hverandres tro og ikke tro. Vi har ledd og fleipet, og vi har diskutert tema alle undrer seg over. Det er lite som er enkelt, men midt i det hele er det dialog og samarbeid som har blitt til vennskap. Viktigst av alt er at miljøet har rom for nye bekjentskaper. Åpenhet for annerledeshet. Og kanskje spesielt det. En som uttrykker forskjellighet blir ikke kritisert, men møtt med nysgjerrighet. Dette har vært styrken vi sammen har skapt, og det kunne vi ikke klart alene. Det måtte gjøres sammen på tvers. Vi håper det vil fortsette. Vi har sett at verden rundt oss forandrer seg, og vi tenker at det er greit å forandre seg med den. På en slik måte at vi kan møte den sammen. Kanskje sterkere? Litt klokere? Og også litt mer undrende. I 2024 har vi tenkt å fortsette reisen. Vi skal se og oppleve hverandre på nye måter gjennom de høytidene vi feirer. Og vi skal dele dem. Også dele dem vi kanskje trodde at vi kjente godt fra før. Allerede har vi forstått at det finnes ulike perspektiver av det samme. Det kiler litt i bryst og mage når vi tenker på det. Litt spennende. Litt ukjent. Det er helt greit. Og vi tror heller ikke vi rekker å favne alt i år, men det ordner seg. Det kommer også et 2025, om vi trenger å ta tiden til hjelp. Tirsdag 6. februar møtes vi for å dele påske. Ja, litt på forskudd, kan man si. Noen av oss er kanskje ikke ferdig med jula, men det visste vi vel fra før, at den varer til påsken uansett. Bli med da vel! Vi møtes i Gjerpen kirke kl 19.30. (Husk påmelding i forkant, som alltid.) Vel møtt! Last ned høytidskalender Påmelding til 6. feb kl 19.30, Gjerpen kirke Se lokal kalender 2024 (blir løpende oppdatert) Alt godt! E. Vidar Top Styreleder STL Grenland Lørdag 2. desember i Skien kirke fikk 700+ publikum høre et kor av 60 sangere og fantastisk orkester. Dette vil vi huske lenge, og ser frem til å fortsette denne tradisjonen i årene som kommer. Konserten har fått "Sammen om julesangene", og neste år har vi et ønske om å synge mer sammen, ikke bare lytte. Det blir spennende!
Samarbeidet med Røde kors og Skien kommune gjorde denne veldedighetskonserten til et flott bidrag. Til sammen fikk Røde kors mer enn NOK 25.000,- og dette håper vi vil bidra til at flere får en god jul utover den musikalske opplevelsen alene. En fullsatt kirke fikk oppleve en fantastisk gratiskonsert med G-vox, Jul i toner-koret og orkester. Takk til dirigent Matthias Isaksen og alle sangere og musikere. Takk også til ordfører i Skien, Marius Roheim Aarvold, som gav oss en verdig innledning. Da sangen "O, helga natt" lød i kirken mot slutten, med Andjelka Jakovljevic som solist, var det som om taket nesten løftet seg og ønsket alle i Skien en god førjulstid. STL Grenland startet høytidsåret 2024 med en julekonsert vi sammen organiserte. I året som kommer skal vi markere en rekke høytider, slik vi denne gang markerte julen. Bli gjerne med å feire høytider sammen med oss https://www.stlgrenland.no/kalender God jul til alle! E. Vidar Top Styreleder STL Grenland Hør et eksempel på julesangen her Uttalelse fra STL Grenland om situasjonen i Israel og PalestinaDe konfliktene vi er vitne til i dag har lite med religion å gjøre. Konflikten i Gaza og Israel berører mange enkeltskjebner og vi er opptatt av at hver av dem skal beskyttes. I dette står vi sammen. Forskning kan dokumentere at politisk maktkamp og ekstremisme er hovedårsaken til krig og elendighet, og at tro og religion bidrar til å dempe gemyttene og tilbøyeligheten til å bruke vold (Cavanaugh, 2011).
Siden 2015 har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Grenland (STL) samlet tros- og livssynssamfunn til dialog og politisk arbeid for likebehandling (Oaks, 2011). Dette har vi gjort under en forståelse om at vi ønsker å bygge et livssynsåpent samfunn med plass for oss alle, uavhengig av hva vi tror på eller ikke tror på. Vi kaller det et uenighetsfellesskap (STL, 2023). Fra starten har det å sette søkelys på Norge – og ikke konflikter i fjerne eller nære himmelstrøk – vært viktig. Våre medlemssamfunn har erfaring med å være minoritet et sted og majoritet et annet. De har medlemmer fra hele verden, også fra områder der forholdene mellom de ulike trossamfunnene er mer konfliktfylte enn hos oss. Konfliktene i Midtøsten og Israel og Palestina er intet unntak. Denne konflikten står ikke til STL å løse, og vi har gjort mye for ikke å la den bli toneangivende for vårt arbeid i Grenland. Ikke dermed sagt at Israel-Palestina-konflikten ikke påvirker oss, det gjør den. Blant våre medlemssamfunn er det ulike meninger om årsak-virkning, skyld og løsning på denne konflikten som i andre konflikter. Vi står sammen om retten til liv, og vi står sammen om å fordømme all slags vold og drap av vilkårlige sivile. Vi har ofrene og de berørte på begge sider i våre tanker. Vi er bekymret for den eskaleringen vi allerede ser og som har ført til enda større palestinske lidelser. Vi tar på det sterkeste avstand fra drap og bortføringer. Vi er opptatt av hvordan dette påvirker vårt samfunn og frykter økt antisemittisme og hat mot muslimer. Både den lille jødiske minoriteten i vårt land og muslimske miljøer er særlig berørt av det som skjer. Vi ønsker å stå sammen om retten til liv for alle. Vårt mål og vår hensikt er å støtte og hjelpe begge sider der vi kan gjøre dette, her og nå, i Norge. Vi oppfordrer alle som er innenfor rekkevidden av vår stemme til å beskytte og slå ring om dem som måtte føle seg truet fordi man har bånd eller slektskap til Israel eller Palestina. Religions- og livssynsdialogen i Norge er sterk og viktig. Det er en del av vårt lands totalforsvar. Vi snakker om sensitive tema og løser potensielle konflikter mellom tros og livssynssamfunn med innestemme. Det skal vi fortsette å gjøre. Vi vil ikke la situasjonen i Israel og Palestina ødelegge for vårt fellesskap og vårt dialogarbeid i Norge. Snarere tvert imot, at det gjør oss sterkere sammen. Vi kaller det samhold i mangfold. For mer informasjon, kontakt Vidar Top, Styreleder i STL på telefon 98298854 eller epost: post@stlgrenland.no. Kildehenvisninger Cavanaugh, W. T. (2011). The myth of religious violence. The Blackwell companion to religion and violence, 23-33. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (2023). Uttalelse fra Religions- og livssynslederforum om situasjonen i Israel og Palestina. https://stl.no/nyheter/uttalelse-fra-religions-og-livssynslederforum-om-situasjonen-i-israel-og-palestina Oaks, D. H. (2011). People of Faith Should Defend Freedom of Religion. https://www.churchofjesuschrist.org/prophets-and-apostles/unto-all-the-world/people-of-faith-should-defend-freedom-of-religion-elder-oaks-says?lang=eng I disse tider med økende konflikt på verdensarenaen sender vi noen oppdateringer for å understreke hvordan samarbeidet fortsetter som aldri før... Felles uttalelse om situasjonen i Israel og Palestina Denne uken tirsdag 10. oktober publiserte STL nasjonalt en felles uttalelse om situasjonen i Israel og Palestina. Les mer her: stl.no/nyheter/uttalelse-fra-religions-og-livssynslederforum-om-situasjonen-i-israel-og-palestina/ Eidanger seremonibygg kåret til årets beste livssynsåpne bygg av Norsk forening for gravplasskultur. Vi gratulerer! Den 14. juni åpnet et seremonibygg for alle på Eidanger, Grenland. Bygget skal brukes til begravelsesseremonier og er åpent for alle trosretninger og for ikke-troende. Det har plass til 250 gjester, 15 kister, en god logistikkløsning for levering av blomster og det er tilrettelagt for bruk av ulike religiøse symboler. Spesiell takk rettes til lokal representant fra STL Grenland, Main Stensholt Holte. Oppslag i Telemarksavisa Årlig gjestebud 7. nov 2023 Hver år arrangerer vi Gjestebud, der vi inviterer sentrale politikere, rep. for pressen, samt våre leder i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Vi samles kl 18.00, spiser middag og har et dialogmøte med tema etterpå. Tidsramme for dialogmøtet er ca 1 time. Litt informasjon om årets tema finnes her: www.stlgrenland.no/gjestebud-2023.html Alle får tilsendt invitasjon så snart denne er klar! Det er allerede mulig å melde seg på her: https://www.stlgrenland.no/paringmelding Julekonsert, Skien kirke 2. des 2023: "Sammen om julesangene" Denne julen vil vi gjøre det mulig "for alle" å nyte høykvalitets julemusikk i en egen julekonsert. STL Grenland har samlet et kor som representerer et samarbeid på tvers av alle tros- og livssynssamfunnene, med det formål å feire julen og å dele høytiden med alle som vil - gratis. Kjenner du noen du vil ta med deg? Mer informasjon (Oppdatering av billettsystem kommer). E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland Det var fullt hus på Sitt ned kafé i Skien da listetoppene møtte STLs medlemmer til politiker-møte. Her er de tre representantene fra Skien moské, f.v. Mohammed Wardy, Kamal Ghanim og Imran Anwar Malik. Det var engasjement til tusen med spørsmål som var sendt inn på forhånd. Hovedtemaet var spørsmålet politikerne hadde forberedt seg til på forhånd: "Finnes det tros- og livssynsbasert praksis som ikke bør motta off. støtte?" Ikke alle var fornøyd med svarene vi fikk. Dette spørsmålet er åpenbart i politisk bevegelse i en stadig mer polarisert verden. Vertskapet og konferansier, Ole Holmen (Pinsekirken Tabernaklet Skien), gav ordet til debattleder Christian Boe Astrup (Den katolske kirke). Det var ryddig og rettferdig fordeling av innleggene. Et eksempel på flere ulike spørsmål som ble løftet fra salen var: "Kirken er ikke lenger et hellig sted for politiet. Nå kan politiet hente ut folk som sitter i kirkeasyl. Hva tenker ditt parti om det?" Herom var de fleste enig. Her er et forsøk på en selfie med så mange som mulig i ett bilde, men fremdeles mange på hver side som ikke fikk plass i bildet. Kvelden ble oppsummert og avsluttet av Erik Andal Hofsten (Human-etisk forbund), som gav hver enkelt et individuelt spørsmål basert på innleggenes innhold. Dette er avgjort allerede godt på vei til å bli en tradisjon. Takk til alle som bidro!
Vi ønsker alle velkommen til "Dialog og kaffe med lokalpolitikere" i regi av Samarbeidsrådet (STL Grenland) på "Sitt ned" kafeen i Skien tirsdag 30. mai.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Grenland (STL-Grenland) er en sammenslutning av 16 tros- og livssynssamfunn i Grenland. Vi arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn, og for å fremme gjensidig respekt og forståelse mellom disse. Flesteparten av våre medlemssamfunn holder til i Skien. For mer informasjon se https://www.stlgrenland.no Vi arrangerer nå et treffpunkt med lokalpolitikere i kommunen tirsdag 30. mai, kl. 18.00, på «Sitt ned»-kafeen i Skien. Vi har invitert en representant fra hvert parti til en utspørring og dialog. Dette er et åpent møte. Vårt interesseområde er generelt saker som omhandler tro- og livssyn. Vi har imidlertid formulert en hovedproblemstilling: Finnes det tros- og livssynsbasert praksis som ikke bør motta offentlig støtte? Begrunnelse: Det er forskjell på livssynsåpent og livssynsnøytralt samfunn. Livssynsåpenhet er på mange måter vanskeligere å praktisere, blant annet fordi det utfordrer vår evne til toleranse på en helt annen måte enn hvis man reserverer seg i nøytralitet. STL arbeider for et livssynsåpent samfunn. Har våre politikere og den offentlige forvaltning den samme ambisjon om åpenhet? Den som er representant for de politiske partiene får 3 minutters innledning hver til dette temaet. Loddtrekning på rekkefølge. Oppfølgingsspørsmål fra utspørrer fra STL. Deretter blir det kaffepause (gratis) og mulighet for servering, samt tid for dialog og en god samtale! Etter pausen vil vi fortsette møtet med innkomne spørsmål. Vi ønsker også mot avslutningen å ta opp følgende problemstilling: På hvilke områder er det naturlig for kommunen å samarbeide med tros- og livssynssamfunnene? Møtet antas å vare til ca 20.30 og blir avsluttet med en oppsummering ved Erik Andal Hofsten fra Human-Etisk Forbund (HEF). Prosjektleder er Ole Holmen, styremedlem i STL og representant fra Pinsekirken Tabernaklet Skien, tlf 901 45 216, ole-holm@online.no. Utspørrer/ debattleder blir Christian Boe Astrup, Vår Frues kirke - Den Katolske Kirke i Telemark, tlf 469 63 639, mail@cbastrup.com. Vi håper på et godt møte og et godt samarbeid med våre lokalpolitikere! Dersom man ønsker å stille et spørsmål vil vi gjerne forberede disse i forkant. Et eller flere spørsmål for kvelden kan sendes minimum tre dager før til enten Ole Holmen, Christian Boe Astrup eller undertegnede. Alternativt kan man også benytte vårt nettskjema for dette formål. Dette er tiden for å ta med en venn eller to. Vel møtt! Alt godt! Vidar Top, styreleder Representant: Jesu Kristi kirke av siste-dagers hellige Tlf 98298854 | post@stlgrenland.no TILBAKEGANG I KRISTEN TRO
For min del er påsken en anledning til refleksjon og å gjøre opp status, nesten som man gjerne gjør i julehøytiden. Et sitat jeg satte ekstra stor pris på setter disse høytidene i perspektiv: "Ta vekk jul, og vi mister to kapitler. Fjerner man påske har vi ikke det nye testamente." Kanskje noe overdrevet, men likevel en tankevekker. La meg dele noen av mine betraktninger. Enda en politiker skrev nylig på twitter: "Mine skattepenger bør ikke gå til å finansiere ditt livssynn. På tide å kutte de milliardene, og heller bruke dem på å skattefinansiere et godt tannlegetilbud eller andre gode velferdstjenester." Dette gjør meg trist. Et stadig økende antall av våre folkevalgte ser ikke tydelig at dette kan ligne på historieløs argumentasjon. Vi kan svare på omfattende vis. For min del valgte jeg for en gangs skyld å sette debatten også i et økonomisk perspektiv: "Én krone investert i støtte, gir mangedoblet verdi tilbake." Men jeg skynder meg å raskt tilføye; økonomi har jo så lite med dette å gjøre. Les gjerne innleggene selv, og fortell meg hvilke tanker du får. En av mange saker som burde engasjere flere av oss er det faktum at kristne troende blir stadig færre: 1970-1980: Nedgang på 2,3 prosentpoeng. 1980-1990: Nedgang på 1,9 prosentpoeng. 1990-2000: Nedgang på 3,3 prosentpoeng. 2000-2010: Nedgang på 3,4 prosentpoeng. 2010-2020: Nedgang på 4,4 prosentpoeng. Dette tilsvarer ca 400.000,- færre de siste femti årene. Antallet troende faller selvsagt ikke like raskt som antall aktive troende. Dersom vi måler svært forenklet "om man går i kirken eller ei" ser vi at 75% av befolkningen gikk i kirken på 70-tallet, og i 2010 kun 36%. Videre rammet COVID-19 pandemien kirkegjengere ytterligere, hvor vi nå befinner oss mellom 8-16%, litt avhengig av hvordan man måler. Hvilken innvirkning vil dette ha? En markert utvikling vil mest sannsynlig bli at politikerne får stadig bedre grunn til å holde igjen penger, eventuelt supplert med argumenter for å diktere troens praksis. Vi tror at denne utviklingen best kan møtes ved å stå enda sterkere sammen, på tvers av trossamfunn. Vi skulle samarbeide for en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk i Norge. En forutsetning for en livssynsåpen politikk er at den baseres på likebehandling mellom tros- og livssynssamfunnene og er i overensstemmelse med FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I morgen kveld, tirsdag 11. april kl 18.00 hos Frelsesarmeen i Skien, møtes vi igjen for å diskutere viktige spørsmål, ikke minst om tro og livssyn hvor vi ser tingene forskjellig. E. Vidar Top Styreleder STL Grenland Når religions- og ytringsfrihet blir våpen i storpolitikken
(Innlegg Telemarksavisa fredag 27. januar 2023) Koranen brennes foran den tyrkiske ambassaden i Sverige. I Tyrkia brennes det svenske flagget som mottrekk. Provokasjonen når høyeste politiske nivå i Tyrkia, og gjør at Sveriges NATO-søknad risikerer å bli stoppet. Vi mener denne saken fortjener en kommentar som med fordel kan bidra til en mer åpen debatt om ytringsfrihet og religionsfrihet. To prinsipper kan hjelpe oss til å se dette problemet i en større politisk kontekst? Mahatma Ghandi sa i sin tid: «Du kan binde meg, du kan plage meg, du kan til og med ødelegge denne kroppen, men du vil aldri fengsle tankene mine.» Budskapet er grunnleggende. Mennesket søker frihet og vil kjempe for friheten når det blir undertrykket. Men sitatet blir kanskje ensidig uten at vi også tar med oss et annet sitat fra samme person, og som balanserer påstanden, for med frihet kommer ansvar: «Når du har sannhet, må den gis med kjærlighet, ellers vil budskapet og budbringeren bli avvist.» Ghandi sier at måten man kommuniserer et budskap, uavhengig av hvor rett man måtte ha, også er av betydning. Dette kan vi nok med fordel legge oss på sinne; ikke bare i de store politiske debattene, men også når man for eksempel over middagsbordet diskuterer neste familieferie. Hvordan uttrykker vi våre meninger i øyeblikkene da vi opplever motstridende synspunkter? Det er denne balansen vi nå mener er avgjørende å diskutere, og den rammer også befolkningen i Grenland, da vi for eksempel fikk besøk av SIAN ifjor høst. I en større politisk kontekst er det tydelig at religionsfrihet er tett tilknyttet ytringsfriheten. Forskningen til William Cavanaugh antyder at det vokser frem en feilaktig oppfatning om at religion er selve årsaken til krig og elendighet. Cavanaugh, professor i politisk teologi (forfatter av "The Myth of Religious Violence"), tegner et mer nyansert bilde. Under sitt Norgesbesøk til konferansen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (desember 2022) viste han hvordan politiske regimer har til hensikt å bruke våpenmakt, men at disse hyppig blir moderert av religiøse krefter. Med andre ord viser historiske og empiriske vurderinger tydelig at religion kan være en kraft som holder politisk maktkamp i sjakk. Når vi derfor igjen ser at å brenne Koranen benyttes som provokasjon til å vigle opp sinne og følelser, bør vi ta et skritt tilbake og feste et objektivt blikk på de store sammenhengene. Hvilke prinsipper er det som gjelder? For det første dreier det seg om respekt: «Religions- [og ytringsfrihet] er like mye en plikt overfor andre som en rettighet for en selv. Vi oppnår frihet ved å støtte friheten til dem vi anser som våre motstandere» (Ulisses Soares). Å brenne koranen eller det svenske flagget er grunnleggende overtramp og mangel på respekt, og er ikke repsentantativt for brorparten av troende. «Religionsfrihetens historie viser at respekt avler respekt. Regjeringer som beskytter religionsfrihet har færre sosiale konflikter og høyere nivå av sosial samhørighet» (D. Todd Christofferson). For det andre argumenterer vi med bakgrunn i statistikk når vi sier at «beskyttelsen av religionsfriheten ikke bare korrelerer med beskyttelsen av sentrale rettigheter, men også med andre sosiale goder, som økonomisk frihet, høyere bruttonasjonalprodukt per innbygger, høyere inntekt for kvinner, likestilling, økt leseferdighet, bedre helse og utdanning, og konsolidering av demokratiet […] Andre goder religionsfrihet gir er pluralisme, fred og et balansert skille mellom kirke og stat» (Dallin H. Oaks). Kort sagt, «religiøs ansvarlighet er til fordel for det sekulære samfunnet fordi det finnes et mangfold av gode gjerninger som religion inspirerer troende til å utføre på vegne av andre» (Quentin L. Cook). Vi har et kollektivt ansvar, alle som en: Dersom prinsippene 1) grunnleggende respekt får vinne frem, og 2) religionsfriheten får bidra til fred, øker sannsynligheten for at ondsinnede demagoger blir moderert. Det er ikke de ekstreme motpolene i verken politikk eller religion som, tross sine høyrøstede meningsbrytninger, er representative for den gemene hop. La oss stå for den gyldne middelvei der man på fredelig vis fortsetter å utøve de demokratiske prinsippene vårt samfunn er bygget på. E. Vidar Top, Styreleder Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Grenland Hedda Foss Five, Ordfører Skien kommune Hvordan oppsummerer man et så begivenhetsrikt år som 2022? La meg dele en historie som illustrerer rikdommen dette året har gitt oss lokale innbyggere i Grenland gjennom STLs mange aktiviteter:
Et medlem av Skien moské kontaktet meg med et ønske om å dele glede. Tenk så flott motivasjon for et prosjekt. Spørsmålet jeg fikk var: “Tenk om vi kan skape en fest og stemning hvor vi alle føler oss inkludert og verdsatt?” Ganske snart var det flere som ville være med å “dyrke mangfoldet”. Selv tok jeg også noen telefoner og vipps så var vi 18 personer som planla “Eid-markering for alle”. Noen uker senere var vi mer enn tusen mennesker i Fritidsparken, og blant disse var det ikke bare muslimer, men mange andre som visste lite eller ingenting om Islam. Hensikten var ikke å fremheve religion. Hensikten var å nyte og dyrke fellesskap på tvers av kulturelle forskjeller. Forskjellene var styrken, gleden, trivselen og motivasjonen. Her blandet barn og voksne seg i en salig miks av god mat, hyggelig prat og sosiale aktiviteter. En hyggelig bi-effekt av dette prosjektet var at vi engasjerte den samme gruppen nøkkelpersoner noen uker senere da vi gjorde en innsats for å trekke Grenlandsbefolkningen vekk fra sentrum under SIAN-demonstrasjonen, noe vi lykkes særdeles godt med. Men dette er bare et eksempel. Det er så mye mer… Familier med barn og unge STL fortsetter å støtte alle gode initiativ som styrker samarbeid, dialog og forståelse og toleranse for andres tro og livssyn. “Felles initiativ til lek, aktivitet og dialog” (FILAD) har vokst i omfang. I 2022 har det blitt avholdt nesten ukentlige aktiviteter for barn og unge som også ønsket flyktninger fra Ukraina velkommen. Særlig fokus på sport har vært vellykket, men også hoppeslott, ansiktsmaling, skattejakt, fiskedam, dart, frisbee-golf og ute-aktiviteter. Mest av alt ser vi at nettverket av kontakter, både blant ledere, familier og unge har vokst, hvilket gjør oss i stand til å mobilisere mange på kort tid hvis nødvendig. En avgjørende dimensjon av innsatsen rettet mot barn og unge er opplysningsarbeid via samarbeid med skolene. Lærere tar stadig oftere med seg elevene i ungdoms- og videregående skole på besøk til de ulike tros- og livssynssamfunnene. Vi besøker også skolene. Spontane og planlagte ekskursjoner bidrar til at ungdommen stiller spørsmål, og gjennom spørsmål skapes dialog, forståelse og økt toleranse. Dette til syvende og sist et holdningsdannende bidrag. Nasjonalt og lokalt perspektiv Månedlige online møter med sekretariatet sentralt i Oslo har gjort mye for å fungere synkronisert med erfaringene andre STL enheter gjør seg. Ikke bare har det styrket økonomien gjennom økt finansiell støtte, men løftet blikket vårt, slik som da vi deltok på Mangfoldsfest under tros- og livssynsuken i Tønsberg. Dette blir nok en årlig tradisjon vi vil være tilstede på. I tillegg til det nasjonale perspektivet har lokale politikere vært stadig hyppigere involvert på møter og vårt årlige gjestebud. Og selv er vi også representert i flere fora, som for eksempel flerkulturelt utvalg. Godt etablerte tradisjoner Noen tradisjoner har blitt tidsfestet, slik som fellesmarkeringen av Ramadan og å “Pusse snublestener”. Andre mønstre er mer reaktive basert på hendelser i samfunnet, som når kirkebygg innvies eller når lokalpressen er uforholdsmessig ensidig i sin dekning av hendelser. Disse gjør at vi kan respondere raskt som støtte- organisasjon for mer enn 10.000 mennesker i vårt nærområde. I 2023 vil vi øke støtte og hjelp til aktiviteter som samler folk på tvers. Vi ønsker mer inkludering gjennom at man får bli med og møter aksept for den man er. Den grunnverdi som er viktig i “alt vi støtter” er at vårt uenighetens fellesskap får stadig bedre vekstvilkår. Et livssynssåpent samfunn må villes, og STL vil det. Alt godt! E. Vidar Top Styreleder |
Om brobygging!Spørre: Undre seg... Archives
February 2024
Categories |