Vi har etablert en årlig tradisjon for å avholde et gjestebud på Villa fløyen mot slutten av hvert kalenderår. Anledningen benyttes til å ta et tilbakeblikk med alle involverte og ledere. Det er alltid et like gledelig gjensyn med mange engasjerte nøkkelpersoner. Jeg vil benytte muligheten til å takke alle som har vært med i år, spesielt konferansier og arrangementskomitéen ledet av Ole Holmen (Pinsekirken Tabernaklet Skien) godt støttet av Main Stensholt Holte (koordinator). Jeg vil også takke Erik Andal Hofsten (Human-etisk forbund) som ledet dialogen i vårt faste innslag av "filosofisk kafé", samt innleder Gabriel Stephen med et engasjerende innlegg knyttet til temaet "Hvordan kan nordmenn integreres i det flerkulturelle samfunn?".

Under har jeg for anledningen gjengitt talen jeg holdt innledningsvis.

Alt godt!
E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland

Kjære bestevenner, troende og ikke-troende! Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er et «uenighetens fellesskap». Vi er til nettopp fordi vi er forskjellige og ser verden ulikt – fordi det eksisterer i vårt samfunn et mangfold av tro og oppfatninger – og dette mangfoldet støtter og arbeider vi for. Det er fundamentet vi bygger på.

Siden sist vi møttes, altså på vårt gjestebud i november 2021 for et år siden, har vi opplevd markert vekst i aktivitet, og faktisk doblet administrasjonen. Fra vår lidenskapelige start i 2015, da vi mente at dialog og samarbeid på tvers var viktig, har vi nå flere henvendelser hver eneste uke; det være seg fra politikere, politiske organer, fra kommunene og avdelinger, flyktningemottak, fra lærere med skoleklasser og også universitetet, så vel som mange andre aktører som for eksempel politiet, klubber og foreninger og ikke minst kirkesamfunn. Vi har rett og slett blitt en brobyggende samfunnsaktør, med alt det varierte og givende innholdet det innebærer. Det er klart det er spennende!

Men, nå som vi vokser og henvendelsene kommer på løpende bånd, er det kanskje på tide å besøke nok en gang det grunnleggende spørsmålet: Hva og hvem er det vi egentlig er til for? Dette spørsmålet har i det minste to svar.

Én oppgave som har vokst frem er at vi har blitt «et bindeledd» for ulike tros- og livssyn og også alle andre som måtte ha behov for å nå ut til dem. Vi fungerer som kontaktpunkt for dem som ønsker å nå ut med budskap eller initiativ på tvers av ulike leire i Grenland – altså de ulike samfunnene som på integrert vis lever side om side, eller kanskje mer riktig sagt "som lever i og inne i hverandre". Det finnes mange initiativ som trenger hjelp og støtte fordi de på sett og vis faller mellom to stoler, hvor ingen har et naturlig ansvar, men at det samtidig er i alles interesse at får ledelse og støtte.

Eks 1: For bare tre timer siden fikk vi enda en telefon fra en lærer, denne gangen Skien videregående skole, som ønsker å benytte en fagdag til å besøke tre ulike tros- og livssynssamfunn. Sånn er det hele tiden, nå.

Eks 2: Våre muslimske venner ville gjerne samarbeide om å ha en storstilt Eid-markering i sommer. Her deltok flere ulike tros- og livssynssamfunn, og også barnefamilier som bare ønsket å ha det gøy i et flerkulturelt arrangement. Vi var mer enn tusen deltagere.

Av hensyn til slike typer aktiviteter bedriver vi aktiv utvidelse av vårt nettverk, kontakt med nøkkelpersoner og ledere, og utvikler hele tiden våre kanaler for å nå ut til så mange som mulig når det er påkrevet. Om det er Covid og pandemi, dramatiske hendelser – slik som vi har sett i ulike moskéer, Black lives matter, Pusse snublestener… STL kan mobilisere krefter på svært kort tid. Det har vi etter hvert fått mange eksempler på.

Et forholdsvis godt kjent eksempel fra mediene nå nylig er kanskje SIAM-protestene i Skien og Porsgrunn. STL var prosjektleder for å koordinere aktørene i å trekke folk vekk fra arrangementet og å bidra til trygghet og kontroll.

Om det å være et bindeledd er en nyttig rolle og funksjon i samfunnet, så fyller vi et tomrom til som er enda viktigere enn som så: Hva og hvem er det vi egentlig er til for? Den andre dimensjonen jeg ønsker å trekke frem er oppgaven å være «en forkjemper for respekt og dialog». Vi er en stemme for religions- og ytringsfrihet. Er det viktig?

Noen tror faktisk at vi lever i et økende liberalt samfunn som viser stadig større toleranse for alle, men når vi betrakter polariseringen av krefter forstår vi at mange og nye minoriteter lider av at «den som ikke mener som alle andre» skal presses i et hjørne, ja endog tvinges til konformitet. Det er ikke mangfold. Det er ikke ytringsfrihet. Det er ikke religionsfrihet.

Et lokalt eksempel kan for eksempel være når et trossamfunn med adresse Skien ikke får økonomisk støtte fordi doktrinen ikke er på linje med politisk vedtatte sannheter. Da er STL en venn i nøden for hele samfunnet ved å stille spørsmålstegn ved hvordan et slikt nyutviklet prinsipp utfordrer det som er bærebjelken i et livssynssåpent Norge. Vi sier ikke at dette er enkle problemstillinger. Budskapet vårt forblir det samme; at alle dilemmaer bør møtes i samarbeidets og storsinnets ånd – med samtale og dialog og respekt. Da finner vi gode løsninger som er til beste for hele samfunnet, ikke bare flertallet.

Noen av de mest krevende meningsbrytningene ser vi kommer til overflaten når 1) religiøse oppfatninger blir forsøkt undertrykket i offentlig debatt, samtidig som man oppfatter 2) tilsynelatende konflikt mellom religionsfrihet og den populære appell som nylig påståtte menneskerettigheter måtte ha. I møte med religionsfrihet bør ytringsfriheten begrense seg selv; ikke som sensur, men som uttrykk for respekt. Et livssynsåpent samfunn må villes – og STL vil det!

Fra alvor til litt spøk; jeg begynte med å hilse dere som bestevenner, og slik er det altså i ferd med å bli. Vi blir så godt kjent med hverandre at vi ser det oppstår de mest usannsynlige vennskap. Hvordan kan det ha seg? Jo, en av de momentene som gjør STL så rikt og givende er den kvaliteten av mennesker vår aktivitet tiltrekker.

Og hvilken kvalitet ligger i oss? En brennende personlig overbevisning om noe som opptar oss dypt og inderlig fra dag til dag – noe som preger selve vår identitet. Og på grunn av dette; gangsynet til også samtidig verdsette den andres inderlighet

​For min del gleder jeg meg blant annet til å snakke med ateistene og ikke-troende på den andre siden, når vi er døde, og å le og humre sammen om at «jammen var det ikke et liv etter døden, gitt! Hva nå?» liksom. Og da håper jo jeg å kanskje å ha litt ekstra skyts i budskapet om Jesus Kristus og den absolutte nødvendighet om frelse. Og så er det kanskje noen som raskt ønsker å skyte inn: «Jamen, Vidar, da vil det jo være for sent», og det gjør jo hele poenget bare enda mer spennende, gjør det ikke? Jeg for min del, tror at mye av det sosiale selskap vi nyter her i lille Grenland vil være ganske likt også der på den andre siden. Sånn sett er STL, i mine øyne, faktisk en udødelig organisasjon som med verdifulle relasjoner vil fortsette å være relevant, kanskje like relevant etter dette livet, som nå? Og for de av oss som ikke tror på et liv etter døden, er vi alle uansett like ivrige på at samarbeidet bør fortsette selv uten garantier om evig liv. Så, i stedet for å utbringe en skål, vil jeg heller at vi sammen roper tre hurra for fortsatt dialog og respekt. Skal vi reise oss for anledningen? Hurra! Hurra! Hurra!

STL møtes annenhver måned, første tirsdag i måneden. Hva skjer på våre regelmessige møter? Her er kanskje et eksempel. Prinsipp nummer én er at vi besøker hverandre. Å bli bedre kjent ved å møtes på "hjemmebane" de siste 7 årene har gjort mye for å bringe oss nærmere hverandre. Om det finnes et prinsipp nummer to, kan dette kanskje være det vi kaller for "filosofisk kafé" - en samtale om et tema som berører oss alle.

Besøk i oktober
Det som ved stiftelsen ble kalt STL Skien, ble noen år senere til STL Grenland. Som ledd i utvidelsen har også tros- og livssynssamfunn i Porsgrunn blitt invitert inn. I oktober var vi derfor på besøk hos Metodistkirken i Porsgrunn, vårt nyeste medlem. Vertskapet orienterte om menighetens historie og struktur internasjonalt og nasjonalt, samt tok oss med på omvisning i kirkebygget. Deretter fikk vi en presentasjon av menighetens sentrale trosgrunnlag. Møtedeltakerne fikk svar på en rekke spørsmål omtro og verdier.

Etter en kort minglepause og enkel bevertning innledet Erik Andal Hofsten filosofisk kafé med temaet «Kan vi mene det, kan vi si det?». SIANs besøk i Skien forrige helg ble brukt som eksempel. Sentrale begreper i samtalen var ytringsfrihet og trosfrihet. Det ble en svært givende diskusjon som gjorde det tydelig at alle føler konsekvensene av de trendene samfunnet befinner seg i. Eksempelvis spørsmål som: Trumfer ytringsfriheten religionsfriheten? Hva ligger i begrepet å krenke eller bli krenket? Hva er tilhøringhet og hvordan påvirker det oss?

For å delta neste gang, se vår alltid oppdaterte kalender.

​Alt godt!
E. Vidar Top
Styreleder STL Grenland